Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1911
15. februar 1911
I går hadde Bjørn Bjørnson∗ meldt seg ut til oss til aftens med sin nye unge frue. Bjørnson var i et sprudlende humør og like ungdommelig som noensinne, og hans frue var en skjønnhet – litt av jødetypen hadde hun jo, men så lite prononsert som vel mulig, strålende brune øyne, ravnsort hår, en nydelig figur og med ungdommens hele sjarme over seg, og dette dekket over, at hun ikke gjorde noe helt distingvert inntrykk. Hun talte allerede utmerket norsk, og så dyktig forelsket ut i sin mann. Det lot ikke til, at hun var særlig henrykt over Kristiania, hun kunne ikke tenke seg å bli boende her. Det lot dog til, at hun var nokså trett av det omflakkende liv med Bjørnson på turneer, og hun sa selv, at hun nesten følte seg mest hjemme, når de var kommet til ro i en jernbanekupé.