Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1911
1. februar 1911
I de siste dager har vi hatt besøk av den franske forfatter, historikeren Frantz Funck-Brentano∗, der har holdt 2 foredrag i "Alliance Française"∗ om ”La vie de château au moyen age” og ”La vie de château sous Louis XV et Louis XVI”∗. Foredragene ble holdt i universitetets festsal, der velvilligst var stilt til disposisjon, og under stor tilstrømming. Funck-Brentano viste seg å være en ganske ualminnelig dyktig konferansier, der meddelte oss sine på omhyggelige vitenskapelige studier hvilende undersøkelser om disse emner i en fengslende fremstilling, der holdt oss fangen den hele tid. Vi følte, at vi hadde foran oss vitenskapsmannen, for hvem det alene gjaldt å utfinne sannheten, og som søkte denne tvers igjennom alt, hva legender der hittil har vært trodd på, partilidenskaper og tidligere historieskriveres feiltakelser hadde opphopet av feilsyn og fordommer. Likesom han i sitt verk "Les Légends et Archives de la Bastille" har slått en pel gjennom de gjengse forestillinger over dette fengsels redsler (og som den dag i dag innprentes franske skolebarn i deres lærebøker), hvorved han har pådratt seg mange av de nåværende styrendes uvilje. Således kastet han nytt lys over mange av de personligheter, som levde under Ludvig 15 og Ludvig 16, og som vi fra våre historiebøker hadde fått innprentet ubegrunnede fordommer mot.
Foredragene ble ledsaget av en rekke fortrinnlige lysbilleder i farger – de såkalte polychrome lysbilder efter brødrene Lumières metode – forbedret av mr. Desboutin∗, der selv medfulgte Funck-Brentano på ferden og fremstilte bildene. Alene å se disse var en kunstnerisk nytelse av rang.
Jeg hadde aldri trodd, at jeg noensinne skulle tale fra kateteret i universitetets festsal og aller minst på fransk. Jeg måtte imidlertid introdusere mr. Funck-Brentano og holde en velkomsttale til ham.
-----
I de to dager Funck-Brentano var her, var vi sammen fra morgen til aften. Den første aften hadde bestyrelsen for ”Alliance Française” middag for ham i Grand Hotel, og deltok også den franske legasjon i denne. I går formiddag reiste jeg sammen med ham og mr. Desboutin opp til Holmenkollen, der heldigvis lå i solskinn, derefter var vi i frokost hos den franske chargé d''affaires, mr. Auzouy∗ og frue, og efter foredraget om aftenen superte han sammen med Auzouys og den franske konsul mr. Arque∗ hos oss.
Også som menneske og person var Frantz Funck-Brentano en sjarmør. Likefrem og fordringsløs, underholdende og interesserende seg for alt. Om aftenen nede hos oss var han riktig i sitt ess. Han fortalte om sine venner i den franske kunstner- og forfatterverden, og gav i et par riss bilder, så de sto levende for oss.
Han var en meget smukk mann, høy, statelig og med et regelmessig ansikt og et par livlige øyne bak lorgnettene. Ikke spor av fransk ytre. Der er da heller ikke noe gallisk blod i hans årer. Hans far, filosofen og sosiologen Théodore Funck-Brentano∗, var født luxemburger, men naturalisert franskmann, og moren var tysk av fødsel. Foreldrene hadde dog levd så lenge i Frankrike og elsket sitt adoptivland så høyt, at de begge – også den tyskfødte mor, efter hva Funck-Brentano fortalte – da krigen i 70 brøt ut, med liv og sjel var på de franskes side.
Hans onkel var den tyske romantiker Clemens Brentano∗, den iherdige samler av tysk folkepoesi, og hans tante var Elisabeth Arnim∗, født Brentano, Goethes bekjente venninne Bettina, hvis "Goethes brevveksling med et barn" i sin tid vakte en så kolossal oppmerksomhet.