Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1909
23. april 1909
I går holdt den svenske oppdagelsesreisende dr. Sven Hedin∗ sitt foredrag i Geografisk selskap∗. Hedin er en særdeles underholdende forteller, og uaktet hans foredrag varte nesten 2 timer, holdt han den hele tid interessen fanget. Med spenning fulgte man ham på hans farefulle ferd gjennom Tibets høysletter, hvor han oppdaget Bramaputras kilder, og under hans stadige "driven gjøn" med de tibetanske embetsmenn, der skulle drive ham ut av det hellige land.
Kongen overvar foredraget som ærespresident i det geografiske selskap. Men de utvekslet kun komplimenter på avstand. Hedin har heller ikke søkt audiens hos kongen under sitt opphold her, således som han har gjort i de øvrige europeiske hovedsteder.
Efter Hedins opptreden i 1905, da han fylte The Times'' spalter med sine hatefulle angrep på nordmennene, var det jo kun også rimelig og taktfullt, at han holdt seg på avstand. Det har nok også falt meget hardt å få et anstendig antall deltagere i den fest, der holdtes for ham i går efter foredraget. Man nådde kun til 60 – hvorav den største del selvfølgelig ex officio måtte avgi møte. Og jeg har heller ikke funnet det annet enn rimelig. Man hyller nødig en mann, hvor stor han enn er, der har hånt ens land og folk på den nærgående måte, Hedin gjorde. Talen om, at vitenskapens mark må være fredlyst, klinger temmelig forloren i et sådant tilfelle.
Det vakte en viss oppsikt, at Fridtjof Nansen∗ og Hedin, der jo nettopp krysset klinger i 1905 og det temmelig voldsomt, efter foredraget underholdt seg temmelig lenge med hinannen, og at Hedin i eftermiddag har avlagt et lengre besøk i Nansens villa ved Lysaker.
Sist Hedin var i Kristiania, var jeg til middag hos kammerherre Mohr∗ med ham, og der var da ingen ende på hans "broderlige" følelser like overfor oss.