Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
3. august 1908
Så er da de "franske dager" forbi. Presentasjonen i det franske ministerhotell lørdag eftermiddag ble nærmest en farse. Frokosten for kongeparet, som gikk like forut, hadde trukket for lenge ut, og alt måtte derfor gå med en fart, der virket rent komisk. Jeg var dog for så vidt heldigst stillet, som jeg var den første, der hadde den ære å bli forestilt, og ble derfor spandert noen ord på. Den speech, jeg hadde tenkt å avlevere, da jeg overrakte albumet, slapp jeg dog å komme med. Jeg fikk mange pene ord og vennlige skulderklapp av den gamle herre, der så ut som en borger fra provinsen, der hadde trukket seg tilbake for å nyte rentene av sine "petites économies" og veltilfreds nøt tilværelsen, og han overleverte meg sluttelig ridderkorset av Æreslegionen∗. Vennlighet og godhet lyste ham ut av øynene.
Ikke mere distingvert så hans følge og den franske utenriksminister mr. Pichon∗ ut. Den eneste unntakelse var mr. Mollard∗, le chef de protocole.
Lørdag aften var vi så på musikalsk soirée på slottet, hvortil Barbara kom inn fra Larkollen. Der var kun noen få hundre mennesker, så der var briljant plass. Konserten drog imidlertid så lenge ut, at man så vidt fikk tid til å supere, førenn man skulle av sted igjen, så der var liten anledning til å snakke med folk. Nationaltheatrets orkester under kapellmester Halvorsens∗ ledelse gjorde sine saker fortreffelig, men Hildur Andersen∗ spilte kjedelig, og fru Cally Monrad∗ syntes ikke å være i stemning.
I går formiddag var Barbara og jeg kommunens gjester om bord på d/s "Norway"∗, der var leid til en tur rundt øyene i fjorden til ære for det parisiske munisipalråds formann∗ og viseformann∗, der er kommunens gjester under presidentbesøket, samt for en del av offiserene på den franske eskadre, der ledsager presidenten.
Det var en deilig tur – strålende vær – og stor begeistring blant de fremmede over det nydelige sceneri. En storartet frokost ble servert og mange taler holdt.
Jeg ble forestilt for de 2 herrer av Paris'' munisipalråd, der var meget hyggelige og forekommende, men som så ut som to veritable skreddersvenner.