Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908




31. juli 1908

Minister Delavauds middag på Holmenkollen i går ble en meget stemningsfull og belivet fest. Vi kom først til bords ved 9-tiden, og taffelet hevedes først ved midnatt og ikke en halv time efter var vi allerede på hjemtur. Delavaud holdt under festen en meget lang tale – en ren historikk over forbindelsen mellom Norge og Frankrike ned gjennom tidene, der viste, at han var vel så godt inne i den norske historie som noen nordmann; men tross lengden holdt han den hele tid oppmerksomheten fangen – konkluderende med en skål for Norge. Den ble besvart av utenriksminister Christophersen. Til å begynne med gikk det meget trått og besværlig – man hadde en pinlig følelse av, at det hele skulle gå i stykker, men det gled dog over uten for megen "oppsikt". Klokken var blitt over 11, førenn han kom til orde, og da var den gamle 75-årige mann også trett, hva rimelig er. Senere strømmet den franske veltalenhet i strie flommer. I den tale, som holdtes av redaktøren for bladet "La Toulouse", fikk man en prøve på den spesifikt sydfranske veltalenhet med den store patos. Han begynte sin tale med å erindre om, at Norge i 1871 var en av de første, der samlet penger til de franske sårede, og hvis innsamling gav det smukkeste resultat, og dermed løstes de franskes begeistring for "la Norvège".

-----

Jeg hadde fryktet for, at presidentens inntog i dag ikke skulle bli synderlig imponerende. Der er jo en sådan mengde mennesker borte fra byen på denne tid – og en presidents inntog virker jo heller ikke så tiltrekkende på den store mengde som et fyrstelig. Det gikk dog over all forventning. Karl Johans gate var jo ikke særlig rikt garnert med mennesker – men de, der var der, gjorde sin plikt med å rope hurra for presidenten. Dekorasjonene fra landingsplassen ved Piperviken og opp gjennom Tordenskiolds gate var meget smakfulle.

Til i morgen kl. 21/2 er jeg sammen med de øvrige medlemmer av bestyrelsen av Alliance Française tilsagt til audiens hos presidenten, hvilken skal gis i det franske ministerhotell. Jeg skal da overrekke ham som erindringsgave et album med norske prospekter, innbundet i hvitt skinnbind og med det norske våpen i emalje på forsiden.