Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
Dresden, 14. mai 1908
Canalettostrasse 8
Her er vi nå på besøk hos Eleanor∗, der ikke vet, hvor hyggelig hun skal gjøre det for oss. Hun er ennå ikke helt bra efter den snev av spisskatarr, hun fikk i vinter, om enn oppholdet i et sanatorium i Schwarzwald har hjulpet henne betydelig. Hennes 3 prektige gutter er det en fornøyelse å se. Snille, veloppdragne, flinke og dertil naturlige og fordringsløse. De to eldste går nå på gymnasiet Vitzthum∗ her i Dresden.
-----
I går hadde Eleanor en liten middag for oss. Gjestene var seremonimesteren ved det sachsiske hoff, graf Wilding von Königsbrück∗, kongens hoffmarskalk herr von Metzsch-Reichenbach∗ med frue samt legasjonsråd Wach∗ og frue, født Mendelsohn.
Dineren var utsøkt og meget livlig. Det sachsiske hoff skal være blitt meget kjedelig, siden den uhyggelige skilsmissehistorie, der gikk kongen meget nær til hjerte, og kongen beskjeftiger seg nå kun med sine barns oppdragelse, og alt dreier seg kun om dem.
Her er for tiden en stor maleriutstilling i Grosser Garten∗ overfor der, hvor vi bor. Den ble fornylig åpnet av kong Friedrich August∗, der, da han forlot åpningshøytideligheten, sa til den ham ledsagende professor, at han dessverre ikke kunne føre sine barn der hen, da der blant kunstverkene var så meget "Schweinerei". Professoren svarte kongen, at kongen måtte huske på, at maleriene måtte sees fra et kunstnerisk synspunkt etc., hvortil kongen imidlertid tørt bemerket "Dann sind die Künstler auch Schweine" og dro sin vei. Om eftermiddagen innleverte så professoren sin avskjedsansøkning som professor ved akademiet. I den anledning ble der stor oppstandelse, men det endte med, at kongen per telefon gjorde professoren sin unnskyldning, at hans ytringer ikke måtte opptas så alvorlig m.v. Selv i de tyske småstater kan således ikke suverenen i våre dager tillate seg å si sin hjertens mening.
Jeg spurte kongens hoffmarskalk hr. von Metzsch om historien var sann, og han bekreftet den. Vi har selvfølgelig vært og sett utstillingen, der på oss i ingen henseende virket shocking.
Av tidligere besøk på tyske utstillinger av moderne malerkunst har jeg ikke fått noe høyt inntrykk av den. Men Dresden-utstillingen bød for så vidt på en overraskelse, som den virkelig rommet mange gode malerier, der ville hatt sitt verd overalt.
Der var således en rekke utmerkede, med saftig pensel og rammende karakteristikk malte portretter av münchenmaleren Leo Samberger∗. Enn videre gode og med enkle og sanne midler malte bilder av berlinermaleren Max Liebermann∗ og dresdenmaleren Robert Sterl∗, og portretter av den unge maler graf von Kalckreuth∗ i moderne stil.
I Königliches Schauspielhaus∗ så vi forleden Gerhart Hauptmanns∗ tyvekomedie "Der Biberpelz"∗ i en fortrinnlig utførelse. Da der taltes berlinerdialekt var det til en begynnelse litt vanskelig å følge med, men det varte ikke lenge, før man var helt fanget. Så vel de enkelte kunstneres prestasjon som samspillet var så samstemt, at det hele gled sammen til et dystert bilde, man lenge vil erindre. Der spiltes så stillferdig og naturtro, at man helt glemte, man befant seg i et teater.
I Opernhaus∗ har vi hørt Puccinis∗ "Die Bohème"∗. Gamle von Schuch∗ stod ennå like rank og ungdommelig på dirigentplassen og ledet orkesteret like fortrinnlig som alltid. Dresdenernes yndling, tenoren herr Burrian∗, sang Rodolfos parti. Det var første gang, han opptrådte efter sin hjemkomst fra New York, hvor han har gjestet i vinter, og gjensynets glede lot til å være overveldende. Han har også en deilig stemme og en høyt utviklet sangkunst, der dog ikke kunne fordunkle minnet om Clément∗, som jeg hørte i Rodolfos parti første gang vi så operaen i Opéra-Comique i Paris, og hvis tenor hadde denne bedårende timbre, der tar en ved hjerteroten og ikke slipper taket. Burrians person – tykk og aldrende – virket heller ikke til å vedlikeholde illusjonen. Frau Nast∗ som Mimi var også all ære verd. Vi satt i operaen i lag med den engelske minister mr. Findlay∗ og hans smukke frue, for hvem vi ble presentert.
-----
Da vi bor like ved Grosser Garten∗, tar vi oss ofte en spasertur i denne herlige park for å beundre de mange deilige blomsterarrangements, den rommer. Der ofres kolossale summer på disse, der stadig skifter, men så er også Grosser Garten dresdenernes stolthet. Og hva der for en kristianiaborger lyder utrolig – ikke en hånd rører disse blomster, der står der helt fritt og ubeskyttet. Man kan nok bli trist ved tanken på, hvorledes våre få offentlige parker mishandles. Hver søndag ser man de fra Bygdø hjemvendende skarer med hendene fulle av avrevne grener og blomster. Og det hele foregår så åpenlyst, som om det var den selvfølgeligste ting av verden.
Her er full sommer.
Magnoliaene er allerede for det meste avblomstret, og syrinene står i fullt flor.
-----
Atskillige nytelsesrike timer har jeg atter hatt anledning til å tilbringe i malerigalleriet, der rommer så mange bilder, der for alltid er innprentet i min erindring.
Men man bør ikke forstyrre stemningen ved å begi seg opp i galleriets avdeling for moderne kunst, hvor megen banalitet og dusinkunst er samlet.
Selvfølgelig er der også atskillig å glede seg over som Max Klingers∗ bilder og Böcklins∗ "Sommertag"∗ m.fl., men disse kunstverker er for få til å utviske det alminnelige inntrykk. Man ergrer seg und wird verstimmt efter all den skjønnhetsglede, de gamle mestere har vellet ut over en i så rikt et mål.
-----
Det er hver dag stor bevegelse utenfor landdagens nye bygning. Det er de nye stemmerettslover, der er under behandling, og som for tiden behersker all interesse i kongeriket Sachsen. Jeg så i går en kongelig ekvipasje utenfor bygningen, og legasjonsråd Wach∗ fortalte meg, at i Sachsen er de kongelige prinser selvskrevne medlemmer av landdagen. Avdøde kong Georg∗ hadde, mens han var prins – og han ble jo først konge som en gammel mann – nødig forsømt noe møte i landdagen. Landdagens president er legasjonsråd Wachs far∗, der til like er president i riksretten i Leipzig. Ingen vet ennå, hva resultatet vil bli.
-----
I eftermiddag har vi sammen med Eleanor∗ og barna hatt en deilig automobiltur til det kongelige jaktslott Moritzburg∗ og fasaneriet. Herlig sommervær og blomstrende frukttrær langs alle veier. Vi overvar foringen av villsvinene i jaktparken.
I morgen setter vi så kursen for Prag.