Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
10. juli 1907
Efter 4 hele dagers debatt gikk Stortinget i går aftes med 63 mot 60 stemmer inn på Mjøsreguleringens∗ fremme i det vesentlige overensstemmende med Glommens brugseierforenings∗ siste tilbud, der var akseptert av regjeringen.
Jeg overvar den hele debatt, der ytterligere stadfestet det pinlige inntrykk av, hvilken slett sammensatt forsamling det nåværende storting er, hvilket da også nokså utilhyllet ble sagt det av statsminister Michelsen∗, som så på hr. Gunnar Knudsens∗ forsøk på å stille det nåværende storting på et høyere plan enn det foregående.
Like pinlig virket det å høre den perfide jus hr. Castberg∗ doserte, som de perfide tall og beregninger av hestekrefter og deres verdi i Glommavassdraget, der servertes av "ingeniøren" hr. Gunnar Knudsen, og som intet hadde med virkeligheten å bestille, hva hr. Knudsen også selvfølgelig selv vel måtte forstå.
Som oaser i ørkenen virket statsråd Lehmkuhls∗ saklige og vel funderte foredrag, som alltid påhørtes med den største oppmerksomhet, og som øyensynlig også virket deprimerende på opposisjonen selv – hr. Gunnar Knudsen var øyensynlig helt lamslått, efter at statsråden hadde stillet hans tall i den rette belysning – og også hr. Michelsens politiske speech den siste aften, der bad om en klar og grei avstemning om, hvorvidt ministeriet hadde forsamlingens tillit eller ikke. Forfriskende var det efter de mange dagers juridiske flisespikkerier og tumlen med tall og imaginære verdier å få et videre utsyn om, hva det her gjaldt, og en oppfordring til Stortinget om ved sin stemmegivning å opptrekke klare og rene linjer for dets forhold til regjeringen. Ingen unnfallenhet eller gåen utenfor, ingen knefall for de folkevalgte guder var her å spore. Man hadde den forfriskende følelse av å stå overfor en mann, der visste, hva han ville, og som ikke ofret en tanke på å klynge seg til maktens herligheter.