Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
3. juni 1905
Det svirrer selvfølgelig med rykter i anledning av den ekstraordinære situasjon, hvori vi for tiden befinner oss.
At der i neste uke, da kongen selv har erklært intet nytt ministerium å kunne oppdrive i Norge, og den nåværende regjering innleverer sine avskjedsansøkninger, av Stortinget vil bli etablert en provisorisk regjering, er formentlig ikke synderlig tvilsomt.
Av en av stortingsmennene, banksjef Oppen∗ fra Larvik, med hvem jeg var sammen i en middag i går, hørte jeg, at der innen venstre og særlig blant bøndene er mest stemning for, at Stortinget tilbyr kongen selv å utpeke en prins av huset Bernadotte som sin efterfølger på den norske trone.
Herved vil man jo også vise sin lojalitet overfor dynastiet, hva kan være av god virkning overfor det øvrige Europa.
Fulgte det norske folk nå sitt hjerte, ville selvfølgelig aldri mer noen Bernadotte kunne bekle Norges trone, men jeg er fullt enig i, at klokskapshensyn tilsier, at der vises full lojalitet overfor kongehuset.
For øvrig er en stor del stemt for, at man nå med en gang skrider til innførelse av republikken. Og merkelig nok er det blant høyre, dette har stemningen mest for seg. Så lenge de to andre nordiske riker er monarkier, tror jeg imidlertid, at også Norge er best tjent med å ha denne statsform, og også i så henseende tror jeg, at sympatien for oss i Europa vil være større, om man beholder monarkiet.
-----
Det store brennende spørsmål er for øyeblikket, om Sverige, når vi danner provisorisk regjering og erklærer unionen oppsagt, vil påføre oss krig. Jeg kan ikke tenke meg muligheten av det. Ikke fordi svenskene hver dag forsikrer oss, at derom kan der ikke under noen omstendighet bli tale. Men fordi en krig, hvorledes man enn anskuer den, og hvorledes enn det endelige resultat av en sådan blir, aldri kan bli Sverige eller dynastiet til noen varig vinning. Og hva vil det opplyste Europa dømme om Sveriges kulturnivå, hvis det skrider til krig? Er det ikke nettopp de som støtter misnøyen i disse tider, hvor fredstanken har funnet innpass hos alle, der tenker høyt og fint, og hvis hjerter slår for det, der demrer som en ny morgenrøde over folkenes samliv, å vise alle andre, at i alle spørsmål, der ikke angår en nasjons selvstendighet som folk, der må aldri våpnene gripe inn til tvistens avgjørelse. Det ville i sannhet være en dåd, der aldri kunne vaskes av den svenske nasjons så stolte skjold, om det skred inn med våpenmakt mot et frendefolk, der så langt som mulig ad forhandlingenes vei har søkt å finne en ordning, og som først da den svenske regjering ville krenke dets suverenitet, har sett seg nødt til å hevde denne, og i sin hevdelse av denne ble sveket av sin egen konge.
Men skulle det forferdelige skje, så vil Sverige finne oss så vel forberedt, som vi efter omstendighetene kan bli det.
Alt er for så vidt i orden og parat. Og 8 millioner kroner har vårt fattige folk ofret på disse forberedelser.
Festningsartilleriet på Kaholmen∗, der forleden var ferdig med sin eksersis, har fått beskjed om, at de ikke kan forlate festningen, men vil bli stasjonert der foreløpig på ubestemt tid. Befalingen herom er tilstilt kommanderende general∗ fra Forsvarsdepartementet således: Den norske regjering har besluttet osv. Den norske konge er mao. allerede nå faktisk satt ut av spillet. Og den kommanderende general adlyder og forlanger ikke Hans Majestet Kongens nådigste befaling for å sette beslutningen i verk.
Fast og bestemt, i sluttet tropp går den norske nasjon nå til verket. Måtte fasthet, parret med måtehold og takt, lede de norske statsmakters opptreden i denne historiske tid.
-----
Jeg var forleden sammen i et selskap med kaptein Nyquist∗ efter hans hjemkomst fra krigsskueplassen. Han kunne ikke noksom rose de russiske militærmyndigheters forekommenhet og gjestfrihet mot ham. Og som følge herav var han selvfølgelig noe reservert i sine uttalelser, men det skinte dog igjennom, at han ikke hadde noen tro på noen forandring i krigslykken for russerne. Dertil var deres krigsførsel for gammeldags og i mangt og meget en slavisk efterfølgelse av den taktikk, der før i tiden hadde ført russerne til seier på slagmarken. Og hans mening var derfor, at når russerne ikke allerede nå skred til fredsslutning, var det alene beregnet til de indre forhold i Russland, der avholdt dem derfra, idet man da var bange for utbrudd av revolusjonen.
Siden denne samtale er meldingene over japanernes ødeleggelse av Roschestvenskis∗ flåte innløpt. En ødeleggelse så fullstendig, at den forekommer en ganske utrolig, med mindre feighet og forvirring ganske har hatt overhånd, hvorpå de siste telegrammer også synes å tyde.
Men fra St. Petersburg forlyder det fremdeles, at der ikke er tale om noen fredsslutning, men at krigen skal fortsette til det ytterste.
==============================================