Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
22. april 1905
Spørsmålet, om svenskene virkelig skulle ville angripe oss med våpen, om vi nå gjennomfører vår vilje og vår rett i konsulatsaken, beskjeftiger selvfølgelig sinnene meget. Det skulle synes utrolig, at spørsmålet overhodet skulle kunne oppstå. Men, særlig med begivenhetene i 1895 i minne, bør man kanskje være forberedt på alt. Og vi forbereder oss også i stillhet på enhver eventualitet. Korn innkjøpes og magasineres rundt om, og i nattens mørke bestykkes og bringes våre forsvarsverker i orden.
Jeg hadde forleden dag visitt av en utsending fra et av Paris'' mektigste bankinstitutter, Comptoir national d''escompte∗, med hvem jeg gjennom lengre tid har stått i forretningsforbindelse, og som var her oppe for å konferere med finansministeren∗ i anledning av forestående statslån, hvis opptakelse også forberedes i all stillhet. Han var fullt på det rene med hensikten med lånets opptak, og det gledet meg meget å erfare, at han ikke trodde det ville møte vanskeligheter på det franske pengemarkedet å skaffe Norge dette lån. Han hadde ved sine konferanser med de forskjelligste kretser her i byen fått et sterkt inntrykk av den enighet, der rådet om mål og midler i vår kamp for vår rett, og han trodde også, at man i de siste par måneder i Europa hadde fått et nytt og mer fritt syn på de unionelle tvistigheter efter de mange opplysende artikler, de store verdensblader hadde inneholdt om disse.
-----
At regjeringen har fremsatt kongelig proposisjon om bevilgning av apanasje til prins Gustav Adolf∗, og at så godt som den samlede presse støtter dette forslag, der også i Stortinget vil få en sterk majoritet, er sikkert meget klokt og vil også vise for utenverdenen, at vi tross alt ikke lar oss hisse opp, men viser ethvert skyldig hensyn overfor kongehuset.