Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
17. oktober 1903
Svigerfars begravelse i forgårs var en meget høytidelig handling i all sin enkelhet. Kapellet på Vår Frelsers gravlund∗ var omdannet til en hage av palmer og blomstrende planter, så det ellers så lite hyggelige kapell ganske hadde skiftet karakter. De rike dekorasjoner var foranlediget utført av brannforsikringsselskapet "Norden"∗ og sjøforsikringsselskapet "Poseidon"∗, efter innhentet tillatelse hos familien.
Kapellet var fylt til trengsel av en skare, der ville vise ham den siste ære. Ifølge avisenes beretninger har "vår by ikke på lang tid vært vitne til en så stor deltagelse" ved en begravelse. Marskalkstavene ble båret av hoffsjef Frølich∗ og godseier Mathiesen∗ på Linderud.
Svigerfar hadde på sitt dødsleie uttalt ønsket om, at alle vanlige seremonier med ordensbæring, nedlegging av kranser på kisten fra korporasjoner og innretninger etc. ikke måtte finne sted. Likeså hadde han anmodet om, at stiftprest Gustav Jensen∗ i sin tale ved båren ikke skulle tale om ham selv og hans virke, men kun bringe en takk fra ham til venner og arbeidsfeller og så tale et alvorlig ord om døden og Guds nåde i Jesus Kristus.
Kisten og kapellet bugnet av blomster og kranser. Der var sendt ikke mindre enn halvfjerde hundre kranser til kisten.
Og så senket vi ham da i graven, mens oktoberregnet silte trøstesløst ned fra en blygrå himmel. Fred med hans minne! Det skal aldri glemmes, at han var et av de få mennesker, der samtidig med en vidtomfattende intelligens hadde et så rikt hjertelag, at det må regnes som en lykke å ha kjent ham og stått ham nær i livet. Helstøpt som han var i sitt liv og sitt virke, i det offentlige liv som i hjemmets arne!
Takk og atter takk!