Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903




13. oktober 1903

I lørdags, den 10. oktober kl. 71/4 aften, døde svigerfar stille og rolig. Jeg hadde vært oppe hos ham aftenen i forveien og tatt farvel med ham. Han var da så svak, at han nesten ikke kunne tale, og han var heller ikke fullt bevisst. Han lå og fingret på lakenene, som jo ansees for å være et tegn på, at døden nærmer seg.

Stort og uerstattelig er tapet for oss alle. Han var samtidig den kraftigste, sunneste og mest hjertevarme personlighet, jeg noensinne er kommet i berøring med.

Som ektefelle var han den mest hensynsfulle og ridderlige, man kunne tenke seg. Han var til det siste overfor sin hustru som en nyforlovet mann overfor sin forlovede. Som far den mest varmtfølende og noble, man kunne ønske seg. Det vennlige smil, der kruset hans lepper, når man kom til ham, selv om man avbrøt ham midt i hans arbeid, måtte varme en like inn i hjerteroten. For meg, der så ofte søkte hans råd og bistand, var han alltid den velvillige og forståelsesfulle rådgiver. Men ikke alene for hans familie vil tapet bli uerstattelig; overalt, hvor han så, der var nød å lindre, hadde han et åpent hjerte og en åpen hånd; og hans årlige "almissekonto" løp opp til mangesifrede tall.

Han har da også enstemmig fått et varmt og smukt eftermæle.

"Verdens Gang", der har den mest forståelsesfulle nekrolog, skriver således om mennesket Jacob Ihlen: "Mange vil savne hans varme, noble hjerte og hans åpne hånd, der i stillhet utfoldet en ikke alminnelig godgjørenhet, og den store allmennhet, der kom ham mer eller mindre nær, vil i ham bevare minnet om en fra karakterens og hjertets side rikt utrustede personlighet, stort anlagt, fri for alt smått vesen og med den åndens adel, der karakteriserer en i beste forstand fornem herre". Og "Morgenbladet" skriver: "Jacob Ihlen var av et kraftig temperament, uforbeholden både i sin ros og daddel, sterkt interessert i all sin gjerning, en stort anlagt karakter uten smålighet og pirkeri, alt i alt en mann med et rikt hjertelags åpenhet og godgjørenhet".

I sannhet, jeg kjente ingen mann, for hvem alt smått og smålig i handling og talemåte lå så uendelig fjernt. Var det noe, der kunne oppvekke hans vrede, var det ting, der viste en lav eller smålig tankegang.

Også hans tidligere politiske motstandere gir ham sin fulle anerkjennelse. "Dagbladet" skriver således, at "hans virksomhet på Stortinget møtte anerkjennelse hos motstandere som hos meningsfeller", og fortsetter: "Det var imidlertid ikke bare ved sin forretningsmessige dyktighet, at advokat Ihlen vant anerkjennelse. Også ved sin helstøpte karakter og ved sitt gode hjerte knyttet han mange til seg, og han vil i alle de kretser, hvori han beveget seg, efterlate et stort savn".

Stakkars Barbara. Hun er ganske sønderknust. Hun var visstnok den av barna, der i mange henseende stod ham nærmest. Med hennes forut svake hjerte er jeg bange for, at denne tunge sorg vil svekke hennes helbred enda mer.