Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
Berlin, 26. april 1903
Her er strålende vær – fullt forår. Jeg har aldri sett Berlin så smukk som denne gang. Masser av mennesker er ute og slikker sol efter den lange periode av regn, snø og halv vinterlig kulde.
I Siegesallée∗, der nå efter Rolandsstatuens∗ reisning har fått sin ferdige kunstneriske utsmykning, søker berlinerne om eftermiddagene å få i stand en korso∗ av kjøretøyer – et forsøk på efterligning av parisernes eftermiddagskjørsel i Bois de Boulogne∗. Det hele blir imidlertid kun en latterlig karikatur. Ingen eleganse i toilettene, ingen luksus i ekvipasjer, intet av den livsglade eiendommelige stemning, der uvilkårlig betar en, når man svinger inn i Boulogneskogens akasiaalle.
Sammen med en amerikansk pianist og komponist av norsk avstamning, herr Eugen Skaaden∗, hvis bekjentskap jeg har gjort her nede, var jeg i går aftes i "Kleines Theater"∗ og så Maxim Gorkis∗ så meget omtalte "Nachtasyl"∗ – en utmerket og eiendommelig forestilling.
Allerede teatersalongen, der kun rommer noen få hundre mennesker, med sine nakne grå vegger og den lave scene, der er like inn på tilskuerne, kun atskilt fra disse ved noen planter, der garnerer scenens rampe, virket eiendommelig.
Den russiske forfatter fører oss inn i et miljø av samfunnets laveste og dypest falne eksistenser. I dette nattasyl treffer man en skuespiller, der er et offer for alkoholismens herjinger, en gledespike, der beruser seg i romaner, så hun lever i disses fantasiverden, en forkommen baron og en regulær innbruddstyv, hvis sjel og hjerte til tross herfor er de minst ormstukne i dette miljø, og av hvis bytte de alle krafser til seg så meget som mulig, og enda flere typer. Blant alle disse forulykkede mennesker vandrer en fattig pilegrim omkring, spredende lys, kjærlighet og tålmodighet inn i denne lastens hule. Og selv de mest forvorpne blir respektfulle og lydige overfor den myndighet, der ligger i hans ord.
Til ham vender innbruddstyven seg med spørsmålet: "Ist es denn ein Gott?" Og langsomt kommer svaret: "Glaubst Du an Ihn, so ist Er; aber glaubst Du nicht an Ihn, so ist Er auch nicht."∗