Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
Kristiania, 28. april 1903
Ved min hjemkomst ble jeg på stasjonen mottatt med det sørgebudskap, at min svigerinne Maries∗ mann, dr. Johan Wetlesen∗, i lørdags var avgått ved døden ved et ulykkestilfelle. Hans karjol var glidd på en issvull, og under sine forsøk på å komme bort fra den og få karjolen på rett vei igjen, falt han ut, styrtet ned over en veiskråning med hjernekassen mot en trerot, så døden straks inntrådte.
Stakkars Marie! Der sitter hun nå kun 26 år gammel som enke med 3 små barn, hvorav det yngste kun 14 dager gammelt. Og så lykkelige, som de var, de to. De levde kun for og med hinannen. Nettopp hadde de fått bygget ferdig sitt nye hjem ved Værdalsøren∗. Ikke en time før dødsfallet inntraff, hadde Marie, der nettopp var kommet opp av barselseng, telefonert til mine foreldre og talt om, hvor usigelig lykkelig hun nå følte seg.
Det er ikke 2 måneder siden, at hans tremenning og beste venn, dr. Peter Anker∗, også omkom ved et ulykkestilfelle på reise i praksis. De har fulgt hinannen gjennom hele livet. De ble samtidig studenter, tok samtidig medisinsk embetseksamen, giftet seg i samme måned, og begge efterlater de seg 3 barn, 2 småpiker og en gutt. Johan Wetlesens mor hadde også, da hun fikk underretning om Peter Ankers død, straks sagt: "Bare nå ikke Johan også følger ham i døden!"
Barbara reiser i morgen til Værdalen for å være hos sin søster ved bisettelsen på fredag, og besørger flytningen for henne. Hun vil straks forlate Værdalen, og reiser nedover med liket fredag eftermiddag.