Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
Kristiania, 24. mars 1903
Den norske og svenske regjerings underhandlere har i dag utsendt sitt kommuniké∗ om resultatet av de hittil førte forhandlinger. Forhåpentlig vil det mottas med glede av alle sanne fedrelandsvenner.
De svenske underhandlere har "til oppnåelse av den høyst betydningsfulle fordel av politisk samdrektighet mellom de to riker" tilrådd oppgjør på grunnlag av særskilt konsulatvesen for hvert av de forenede riker, dog at særkonsulenes stilling til utenriksministeren og det felles diplomati "ordnes ved likelydende lover, som ikke kan endres eller oppheves uten samtykke av begge rikers statsmyndigheter. Dette siste vil vel bringe en del norske kraftpatrioter til å skrike opp om uavhengighet av Sverige etc., skjønt det skulle synes selvsagt, at sånne lover må etableres, så lenge vi har felles utenriksstyre med Sverige.
Gledelig er det også, at de svenske underhandlere åpent "erkjenner, at den stilling, ministeren for de utenrikske anliggender for tiden inntar, ikke stemmer med Norges berettigede krav på likestilling innen unionen", og de erklærer seg derfor villige til, når ønske derom reises fra norsk side, å tilråde kongen for riksdag og storting å fremsette forslag til endring av riksakten, som kan gi kongen adgang til å utnevne til utenriksminister en svensk eller norsk mann, der kan bli konstitusjonelt ansvarlig overfor begge rikers nasjonalforsamlinger. Den svenske regjerings underhandlere erkjenner mao. berettigelsen av det norske høyres unionsprogram fullt ut, hvilket for første gang er skjedd i et statsdokument. Kommunikeet av 24. mars er også en gledelig begivenhet, for så vidt som det er fullstendig fritt for alt retthaveri og all juridisk prosedyre, som hittil dessverre har vært et særkjenne for de protokoller og aktstykker, hvorpå de unionelle forhandlinger er så rike.