Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
10. januar 1903
Jeg overvar i går oppførelsen av Helene Dickmars (fru generalkonsul Butenschøns)∗ drama "En korsvei"∗ på Nationaltheatret. Sant å si burde den gode frue ha stukket sitt drama i papirkurven. Det, der var passabelt i stykket, var reminisensen fra andre forfattere (særlig hadde hun øst av Ibsens "Gengangere"); hva der skyldtes henne selv, var banalt og affektert. Og til tross for at teatersaksen hadde gjort store innhugg, var stykket ut over alle grenser uttværet. Teatersjefen∗ hadde imidlertid ikke fått fred for alle hennes venner innen sosieteten, før det kom på breddene. I samfulle 2 år hadde han strittet imot, så godt han kunne. Efter min mening har hennes venner derved gjort henne en bjørnetjeneste. Hva der reddet stykket fra helt å falle til jorden, var fru Dybwads∗ og Eides∗ glimrende spill, der i sine øyeblikk tross alt hevet nivået opp til god kunst.