Ad Notam Online | Forsiden | Bind 6: 1891
Genève, 15. desember 1891
Siden de uforglemmelige aftener, da jeg hørte Wagners∗ Nibelungenring∗ i Dresden-operaen har jeg ikke hatt noen sådan musikknytelse som ved oppførelsen av Saint-Saëns''∗ ”Samson et Dalila”∗ på operaen her i går aftes. Ikke at utførelsen i ett og alt var førsterangs, men selve musikken er så storslagen, original og betagende, at man gir seg hen uten forbehold. Min venn Imbart de la Tour∗ sang Samsons parti fortreffelig; hans fyldige tenor har også en sjelden sympatisk klang.
Den akt, hvor Samson, efter å være fanget i Dalilas snarer, blindet og med avklipte lokker trår møllen – hele akten opptas kun av Samsons gripende, skjønne resitativ – var i all sin enkelhet sublim. Tonene maler med dystre farger, hvorledes selv den sterke og for livet rikest utrustede bukker under og lider nederlag i kampen mot menneskelivets store lidenskaper.