Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 6: 1891




Genève, nyttårsaften 1891

Julaften feires som regel ikke som festaften i Genève, men her i pensjonen hadde man dog av hensyn til de mange amerikanere og englendere som bor her, arrangert juletre, likesom de forskjellige som har sluttet seg sammen her, utvekslet små presanger. I det hele, en stemningsfull liten fest, som bidro til å spre det vemod, som ellers uvilkårlig griper en ved å tilbringe denne aften mellom fremmede.

I aften hadde madame innbudt til større dîner med efterfølgende dans, hvori også flere av byens folk deltok. Jeg hadde til borddame madame Wagnière, en født amerikanerinne, gift med en italiener og bosatt i Firenze, som er ankommet til Genève med sin unge datter, som skal undergå legebehandling av en av professorene ved universitetet her. En meget livlig og underholdende dame som har reist særdeles meget, er meget belest, og med et ytre som straks inntar. En høy, statelig skikkelse med fint skårne ansiktstrekk, og under en rikdom av blondt hår med en egen mattgylden glans et par dype brune øyne, som når hun taler, spiller av liv, men når hun sitter taus, kastes der over dem som et slør av drømmende tungsinn. Kun teinten, som har mistet den første ungdoms friskhet, de fyldige former og et eget trekk ved munnen, forråder at hun har passert de 30. Vi talte lenge sammen hele aftenen, og da vi sa god natt, var det, tror jeg, med et gjensidig ønske om fortsatt bekjentskap.

Efter festen i pensjonen gikk vi unge i flokk og følge ut for å se på gatelivet.

Nyttårsnatt er alle kafeer og etablissementer åpne og gatene fulle av glade mennesker. Vi besøkte de forskjellige barakker, svingte rundt i karusellene eller foretok en luftfart i "montagnes russes", og først langt ut på morgensiden bega vi oss hjemover efter å ha utvekslet de siste "bonne année".

                        ========================================