Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889
Berlin, 19. september 1889
I morges fikk jeg ordre til i løpet av dagen å fremstille meg på nærmeste politibyrå. Heldigvis hadde jeg mine papirer i orden og kunne med freidig mot begi meg der hen. Det var en inntrengende eksaminasjon jeg ble underkastet, men klarte den med bravur. Så impertinent å spørre meg om jeg var "bestraft", var de dog ikke, hvilket udelikate spørsmål, jeg hørte, de hadde henvendt til redaksjonssekretær Vogt∗, som sannsynligvis som avismann forekom dem særlig suspekt.
Og dog – jeg kan ikke nekte, at jeg personlig har en liten faible for det så utskrekne tyske politiregimente. Den ro og orden, som hersker overalt selv i den største sammenstimling og trengsel, således som flere ganger under den østerrikske keisers besøk, er likefrem beundringsverdig, og så den elskverdige beredvillighet, hvormed de overalt står den fremmede bi med opplysninger.
De skal være dårlig lønnet disse staselige, årvåkne Schützmänner, men til gjengjeld er da deres bryst tett besatt med medaljer og andre ærestegn. Og her i Tyskland sulter man visst gjerne en smule for vakre uniformer, prangende dekorasjoner – og dertil bevisstheten om å tjene Hans keiserlige Majestet med underdanig plikttroskap.