Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889
Berlin, 25. september 1889
Det er alt begynt å bli helt vinterlig. Det brenner lystig i kaminen.
På Unter den Linden og i Tiergarten∗ står trærne i brunt og gult, og den sure høstvind leker kåt med det visne løv.
Så skal man dra hjemover. En fornøyelig og lærerik tur har det vært. Jeg håper jeg har fått et lite innblikk i tysk liv og tyske seder. Jeg er i mangt og meget kommet til å holde av og beundre en nasjon og kultur, som før var meg fremmed og fjern. Og jeg har på nærmere hold lært å forstå mangt, som på avstand forekom en så ufattelig.
Om bord på "M.G. Melchior"∗
Vi var ikke flere enn fire passasjerer fra Stettin. Foruten meg en stettinsk fabrikant, en rechtsanwalt fra Sachsen og en bergenskjøpmann. Vi sluttet oss derfor sammen, og mens vi saktelig dampet oppover Oder forbi fabrikker og tallrike skipsverft, kom passiaren i gang. Vi drøftet dagens spørsmål; således kom vi også inn på det nå i avisene så lenge drøftede og så forskjellig besværede problem; om den russiske keiser∗ ville avlegge sin tyske fetter gjenbesøk efter dennes høytidelige visitt i St. Petersburg i fjor sommer, eller om det behaget den russiske enehersker, tvert imot all etikette og i strid med alminnelig internasjonal høflighet, å unnlate dette. Sikkert nok er det, at hvis den russiske tsar arriverer til Berlin, vil han kun få en kjølig mottakelse fra befolkningens side, men hvis han holder seg borte, vil naturligvis tyskernes hat mot alt russisk efter en sådan krenkelse mot deres monark, bli enda heftigere enn dette allerede er. Det er nemlig en kjensgjerning, at uviljen mot Russland i alle lag av folket, og ikke bare i Preussen, nå er så utbredt og sterk, at dets franske antipatier nesten synes å bli stilt i skyggen.
Den stettinske fabrikkeier fortalte, at han hadde hatt mange forretningsforbindelser i Russland, men at han i den siste tid av frykt for det spente forhold mellom landene og de mulige følger herav litt efter litt hadde avbrutt så godt som enhver av disse og begrenset sin kreditt til russiske kunder det mest mulige.
Hvis der for tiden kan sies å være noen truende sky på den politiske himmel, så skyldes den i alle fall det voksende nasjonalhat mellom disse to mektige nabofolk. Rechtsanwalten hadde allerede i ånden ferdig et fullstendig utkast til det europeiske kart, således som det ville se ut efter den eventuelle krig mellom Tyskland og Russland, naturligvis alt ordnet i sikker forvissning om, at das große Vaterland∗ ville bli det seirende. – Og fra den russiske tsar gled vi over til å drøfte sosialdemokratiet, det unge Tysklands truende og mektige spøkelse, – og videre over til antisemittismen, hvis apostler i Berlin driver en så voldsom agitasjon, som synes å vinne terreng særlig blant de brede lag av folket.
------
Under oppholdet i København fikk jeg tilfeldigvis se tsaren, tsarinaen∗ og tsarevitsj∗ kjøre til den russiske kirke. Både tsaren og storfyrsttronfølgeren ser meget borgerlige ut. Deres godmodige ansikter bærer ikke preg av intelligens.