Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889
Berlin, 12. september 1889
Sammen med redaksjonssekretær Vogt∗ og hans bror∗, redaktøren fra Kristiansand, var jeg forleden på et sosialistmøte. Det var sosialistforeningen for Berlins 1. valgkrets som hadde sammenkalt møtet, hvor der blev holdt foredrag om den materialistiske verdensanskuelse. Det var ingen tallrik forsamling, som med det uunnværlige Bier hadde benket seg ved de forskjellige småbord i det halvmørke lokale, hvilket naturligvis ikke hindrer "Volksblatt"∗ fra i dag å benevne det et sterkt besøkt møte.
Den "veltalende" foredragsholder ga til beste de nyeste allment kjente, naturvitenskapelige satser med en applomb, som var det sannheter fra i dag, og i en særdeles populær form, slik som vi er vant til å høre seminarister og unge gymnasiaster som har forslukt seg på en bok, med rik svada proklamerer de resultater, hvortil forfatteren er kommet. Vi vandret med raske skritt fra teorien om alt livs utvikling av en eneste celle til herosdyrkelsen, som blev sterkt angrepet, fikk så en liten dosis om viviseksjon, så igjen et meget svakt og tilslørt angrep på staten – politiet hadde jo oppløst deres forrige samling – og til slutt et lite repetisjonskurs for å finne den røde tråd i disse mangehånde temaer som samlet var kalt "den materialistiske verdensanskuelse".
Den efterfølgende diskusjon dreide seg mest om viviseksjon og dyrebeskyttelse. Mot de ivrige dyrebeskyttere blev det sterkt fremholdt, at de ikke måtte finne på å slutte seg til Berlins nye forening for dyrebeskyttelse, som kun var stiftet for å verne om de fornemme herskapers blodshester og yndlingshunder. Til slutt blev det enstemmig vedtatt, at alle efter evne skulle virke til utbredelsen av de i foredraget inneholdte ideer, hvilket min sidemann meget ivrig lovet med sin opprakte hånd, uaktet han tydelig hadde snorket under det lærde foredrag. Akk Herre Jemini!