Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1885
Kristiania, 15. november 1885
Da jeg satt og leste i Heines: "Über Deutschland"∗, der hvor han bebreider Goethe∗ hans indifferentisme: "Die Goetheschen Dichtungen bringen nicht die That hervor - - - . Die That ist das Kind des Wortes, und die Goetheschen schönen Worte sind kinderlos"∗, kom jeg til å tenke på en ytring av Berthold Auerbach∗ til Georg Brandes∗. Auerbach følte seg støtt over, at Brandes hadde nevnt Heine og ham i samme åndedrett: "Jeg vil noe, med alt sitt talent ville Heine intet; det var ham ikke alvor med noe".
Stakkars Heine! Han, som fremfor alt ville være den demokratiske arbeider i litteraturen. Heldigvis dømmer ikke de fleste som Auerbach.
Den samme anklage, som Heine reiser mot Goethe og Auerbach igjen mot Heine, hører vi her hjemme stadig reist overfor Ibsen. Når vil man lære å forstå, at dikterne kun skriver således, som de nå engang må skrive; at det er dikterens temperament, som leder hans penn.