Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1885
Kristiania, 2. desember 1885
Vi var to damer og to herrer, som satt og superte sammen i det lille kabinett. Det var i slutten av måltidet; stemningen var animert. Damene var blitt kjælne av den megne champagne og lå tett inn til oss. Plutselig ringer det sterkt på entréklokken. Min dame rev seg løs, sprang opp fra sjeselongen og ut av døren. "Hennes herre," hvinte den annen tvers over bordet og gned seg trygt tettere opp til sin herre. L''amant hadde innfunnet seg..... Snart kom min dame smilende tilbake og kastet seg ned i sjeselongen ved siden av meg. Hennes kjærtegn ble hetere. Og siden, da vi hadde drukket mer, midt i rusen betrodde hun meg sin historie, en alminnelig historie kanskje, de fleste demimondainers: 19 år gammel hadde hun hengitt seg til den mann, hvis elskerinne hun nå i syv år hadde vært. - - -
Om hun hadde vært ham tro i all den tid?
Hun lo, kastet seg opp til meg og bet meg i kinnet: "Nei De er altfor naiv!" Og halvt alvorlig tilføyet hun: "Men han tror det." Litt efter: "Han tror alt, hva jeg sier. Han er så snill, stakkars!" Ja, stakkars ham, som tror seg elsket, og kun blir skammelig ført bak lyset. Den ene aften hengir hun seg til ham – for å få de penger, hvorfor hun oppholder livet, og den neste lar hun seg i lidenskapens hete favne av en annen. Og dette er nesten alle disse kvinners liv. Fra den ene favn til den annen i umettelig jag; kun orgienes nyhet pirrer dem. - -
Og ut på natten, da vi gikk hjem, min venn og jeg, og natteluften kjølte, vemtes jeg over det hele: Hvilke skjøger! - -
- Dog hva er det, som skiller dette forhold fra ekteskapet, som ikke adles av kjærlighet? - - Intet – uten prestens velsignelse. Men den bringer kvinnene til blindt å gi seg hen til de menn, de foran alteret har svoret troskap, endog når kjærligheten er veket bort fra forholdet. - - - Da burde vi også si: Hvilke skjøger!