Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Kristiania, 1. oktober 1884
Bjørn Bjørnsons debut i kveld som Richard III∗ var en suksess. Det var enda mer merkbart hos Bjørnson enn hos Lindberg, at han hadde frigjort seg for enhver deklamasjon. Bjørnson deklamerte aldri, kun talte, man merket knapt at det var shakespearske vers. Det ligger nær for en skuespiller å fremstille den umenneskelige Richard III som en ren djevel, som gleder seg ved sin grusomhet for det ondes egen skyld. En sådan oppfatning ville dog neppe være korrekt. Hva Bjørnson gav, var den maktsyke konge, den ærgjerrige fyrste, som gleder seg over enhver seier fra en kvinneseier til en seier over fryktede motstandere, således at vi forstod det menneskelige hos Richard Gloster. Der var kraft og energi i Bjørnsons spill, og han forstod gjennom hele stykket å gjennomføre sin oppfatning av rollen. Et og annet kan vel innvendes mot hans oppfatning; men den var preget av en sterk kunstnerindividualitet. Hans ungdom betinger en rikere utvikling.
Også som instruktør fortjener Bjørnson anerkjennelse. Det var fart i spillet og et liv over det hele, som jeg ikke før har vært vitne til på Christiania Theater. Den masse sceneendringer gikk forbausende hurtig, og utstyret var forholdsvis vakkert.
Aftenen var en premiere i egenligste forstand. Det fulle skuespillhus var besjelet av en premiereforestillings stemning; der var forståelse mellom skuespillere og publikum. Men så var det jo Kristianias åndsaristokrati som var forsamlet. Man savnet i parkett ingen av dem som representerer det unge Norge i kunst, litteratur og presse. ×××