Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Kristiania, 12. september 1884
I går overvar jeg oppførelsen av "De unges forbund"∗ på Christiania Theater. Det var sørgelig å se de mange tomme benkerader nede i parkett og de halvfylte losjerader. Og dog – Christiania Theater bød i går på noe virkelig fortrinnlig. "De unges forbund" er fremfor alt et gjennom norsk stykke. En type som Anders Lundestad er spesifikk norsk.
Således blir "De unges forbund" oppført av våre beste skuespillere en virkelig førsterangsforestilling, en forestilling, hvor der er feststemning på scenen og blant tilskuerne. Dr. E. Brandes har jo også i sin "Fremmed Skuespilkunst"∗ uttalt seg meget fordelaktig om den utførelse, som blir "De unges forbund" tildel på den norske nasjonalscene. Johannes Bruns∗ "Daniel Hejre", Isachsens∗ "Aslaksen" og fru Wolfs∗ "Madam Rundholmen" er så gedigne prestasjoner, at man blir glad ved å vite seg i besittelse av disse begavelser, og dypt må beklage, at vår nasjonale scenekunst ved en talentløs ledelse og publikums likegyldighet overfor denne side av vårt åndsliv skal bli således forkrøplet. En ung kunstner fra Bergens scene, hr. Johannessen∗, gav gjesterolle som Lundestad. En ringe fremadstrebende kunstner kommer til hovedstaden for å gi dets publikum en prøve på sin begavelse, vise omfanget av sine evner, og så – blir han mottatt på en sånn måte av hovedstaden, hvor åndslivet og kunstsansen skulle være i sin beste utvikling. Det er sørgelige forhold og sørgelige kår, hvorunder vårt lands kunstnere arbeider. – Derfor reiser de vel også bort fra sitt fedreland. Norges kunstnere, hvor finnes de? Spredt rundt om i utlandets kultursteder – bare ikke i det land hvor de blev født.