Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1882
Lunheim, Hankø, 24. juli 1882
John Paulsen:
1.
"Nu la''r vi sorgen hjemme bo
Vi nynner jublens sang.
Som fuglen med et korn i klo
Vi stryker over vang.
2.
Ei lenger rast på noen kyst
Det er goddag – adieu!
O frihet, skjønnhet, ungdomslyst
O fart på land og sjø!"
Disse to vers av den unge norske forfatter∗ er for tiden mitt motto. Vekk med alle bekymringer og sorger! Glad og ungdomsfrisk tumler jeg meg omkring mellom lutter av glede strålende ansikter. Spill og sang nyter jeg så å si til enhver tid av dagen, da der jevnlig musiseres i salongen.
Jeg har vært på flere utflukter til naturskjønne steder. Særlig fengslet "Onsøknipen" meg. "Onsøknipen" er et skar i et fjell på den annen side av Hankøsundet og kun så bredt, at to mennesker kan gå ved siden av hverandre. Oppover de loddrette fjellvegger slynger yndig duftende kaprifolium seg, og ved foten av dem vokser store, vifteformige bregner, som har nådd en sånn frodighet og størrelse, at de har et nesten palmelignende utseende. Inne i skaret har endogså enkelte løv- og nåletrær festet røtter; eik, bjørk og furu sender sine grener ut om hverandre. Når man vender sine øyne oppad, kan man neppe se himmelen, kun noen blå punkter innimellom eike- og bjørkeløvet skimtes. Der var en svensk dame med i vårt følge; hun gikk i spissen for oss, (og) med ett vendte hun seg om og ropte: "Hvor her er förtjusande skönt!", jeg kunne høre, at dette kom fra hjertet, sagt i det vakre, nesten som musikk klingende svenske språk var de få, enkle ord det mest treffende uttrykk for min stemning ved det fagre, imponerende skue.
-----
Jeg har hatt anledning til å overvære et par konserter her ved badet, de reisende kunstnere har visstnok vært i besittelse av betydelige stemmemidler, men deres sang har ikke tiltalt meg, den hverken begeistret eller gikk til hjertet. Hva jeg setter høyest er å høre våre vakre, av friskhet sprudlende folkemelodier foredratt av en sympatetisk sopranstemme. Da føler jeg meg grepet, da blir jeg bløt om hjertet. Eller hvis ikke en folkemelodi, så en av Bjørnsons vakre sanger med melodi av vår udødelige Halfdan Kjerulf∗. Til Kjerulf må jeg utbryte de samme linjer, som Welhaven∗ til Ole Bull∗ i det fagre dikt:
"Det er ei sorg, der er ei nag,
som ei hans streng kan lindre.
Den vekker med et trylleslag,
en vårdag i ditt indre."∗
Hvilke vakre linjer har ikke Bjørnson skrevet i sitt minnedikt om Kjerulf!
-----
I forrige uke oppførtes av en del badegjester et likeledes av en badegjest forfattet leilighetsstykke. Forfatteren er pseudonymet S∗, den bekjente autor til studenterkomediene "Ingvald Enersen"∗ og "Det vidunderligste eller 4. akt til et dukkehjem"∗. Handlingen foregår her på Hankø, hos dens herskerinne, dronning Lirum (utført av fru professorinne N. Heiberg∗). Stykkets sanger er det, som vekker størst munterhet. Jeg fikk meg en hjertelig latter, en like fra lungene, som jeg ikke på lang tid har gitt til beste.
Epilog:
Fryd deg ved livet i din ungdoms vår, osv.