Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932
København, 19. januar 1932
Hotel d''Angleterre∗
Jeg er her nede efter oppdrag fra Det norske medicinske Selskab∗.
Selskapet har nylig solgt sin eiendom Drammensveien nr. 80∗ til den franske stat til bolig for legasjonen i Oslo.
På denne eiendom hviler en pantheftelse som sikkerhet for en livrente på 6000 kroner, som den tidligere eier, fru Elisabeth Tegner∗ født Petersen, betinget seg som en del av kjøpesummen, da hun i sin tid solgte eiendommen til det medisinske selskap.
Da den franske stat selvfølgelig ikke ville overta eiendommen med denne heftelse, og der var oppstått vanskeligheter med fru Tegner eller rettere
hennes mann om de betingelser for ny sikkerhet, som skulle stilles for å få fru Tegner til å frafalle sitt pant i eiendommen, og det viste seg, at det var vanskelig å få ordnet saken per korrespondanse, anmodet det medisinske selskap meg om å reise ned til fruen, som jeg jo kjenner godt helt fra ungdommen av, for om mulig å få et arrangement istand.
Jeg trodde fru Tegner bodde i nærheten av København, men det viste seg, at ekteparet fornylig var flyttet ned til Troense∗ på øya Tåsinge∗ sør for Fyn.
Jeg måtte derfor herfra ta toget til Korsør∗, derfra med dampskip til Nyborg∗ på Fyn, så per automobil over hele Fyn ned til Svendborg∗ og endelig derfra med ferge over til Tåsinge.
Direktør Tegner∗ møtte meg ved landstigningen i Nyborg og kjørte meg i sin automobil til deres hjem.
Turen var begunstiget av det mest strålende vær. Det var litt duskregn – "yr" som det heter i moderne meteorologspråk – da jeg reiste fra København tidlig om morgenen. Men ved ankomsten til Korsør brøt solen frem, og det var varmt som på en maidag.
Jeg kunne sitte på dekket under hele overfarten og riktig nyte den friske sjøluft.
Også automobilturen over Fyn gjennom de vakre, vekslende landskaper i det strålende vær var en hel liten opplevelse. Ikke minst Svendborg med dens henrivende beliggenhet ved det idylliske Svendborgsund og dens omgivelser var noe av en severdighet.
På veien nedover passerte vi mange gamle slott, bl.a. baronene Holcks∗ "Holckenhavn"∗, som skriver seg helt fra Ellen Marsvins∗ tid (hun døde her), [og] Sehestedenes∗ "Broholm"∗. Vi stanset litt ved disse for å kunne betrakte disse stolte byggverk fra en svunnen tid. Baronene Holck og Sehestedene – de siste ved den nåværende besitters∗ ekteskap med en svensk bankierdatter – er fremdeles så godt økonomisk situert, at de kan bebo og vedlikeholde sine slott, hva som ikke er helt alminnelig i Danmark i disse tider.
Fra Svendborg ble bilen ferget over til Tåsinge. Omtrent hele den lille øy hører under Valdemars Slot∗, familien Juel-Brockdorffs∗ residens, som vi også bilte bort til og beså.
I Troense har Tegner bygd på og modernisert et gammelt landsted, "Pilekrogen",∗ som Tegner hadde her fra tidligere tid. Huset er lite, men praktisk innrettet og på den annen side av den hellelagte gårdsplass er der et mindre hus med gjesteværelser. Fra Pilekrogen har man den mest henrivende utsikt over til Svendborgsund og skogene på Fyns sørøstpynt og utover Østersjøen med Langeland i det fjerne.
Ved ankomsten ble jeg mottatt av fru Tegner, som overrakte meg en anemone, hun nettopp hadde plukket i hagen (i januar!!).
Ved kaffen efter frokosten fikk jeg i løpet av en god halv times tid ordnet hele affæren overensstemmende med Det medisinske Selskaps ønske og efter min oppriktige mening også til ekteparet Tegners eget beste, skjønt hr. Tegner, da jeg satte meg i automobilen for å reise tilbake, sa til meg at det hadde vært ham et meget kjærkomment, men dyrt besøk.
Det viste seg her som så ofte, at en fri muntlig meningsutveksling fører ganske annerledes lett og hurtig frem enn en vidløftig korrespondanse.
Om aftenen var jeg tilbake i København.
-----
Stemningen her i København er temmelig trykket. Det danske næringslivs hovedfaktor – landbruket – lider jo først og fremst under den herskende depresjon. Det danske landbruks hovedmarkeder for dets eksport er jo England og Tyskland. De truende tolltariffer i England samt den i disse dager nettopp iverksatte betydelige tollforhøyelse på kjøtt, flesk og smør i Tyskland og nedsettelse av importkvantumet for disse varer skaper de største vanskeligheter for det danske landbruk.
På hotellet her er få reisende, og også besøket på de store restauranter er minimalt. Kun i Krogs fiskerestaurant∗ ved Gammel Kanal, hvor jeg her dog har bevilget meg et dusin herlige Limfjordsøsters, er det ved frokosttid godt besatt.
Jeg benyttet en av de aftener, jeg har vært her, til å overvære oppførelsen av Octave Meribeaus∗ "Les affaires sont les affaires"∗ i Det kgl. Teaters nye skuespillhus, populært kalt "Stærkassen"∗, som ble åpnet siste høst. Der var sørgelig glissent mellom benkeradene. Oppførelsen var for hovedrollenes vedkommende – Malberg∗ som Lichet og fru Jonna Neiendam∗ som fru Lichet – meget god, men de øvrige rollehavende gjorde et middelmådig inntrykk.
Teatersalen var ganske lun og hyggelig. Men forøvrig virker denne nye teaterbygning – både innvendig og utvendig – temmelig mislykket. Og besynderlig upraktisk. Man må således oppad en uendelighet av bratte trapper selv for å komme til orkesterplass.
-----
Jeg benyttet et par formiddagstimer i dag til å bese kunstindustrimuseet∗, som for noen år siden ble ominnredet og overført til det gamle Frederiks Hospitals∗ vakre bygninger i Bredgade.
De store samlinger kommer utmerket til sin rett i det gamle palés stilfulle saler, og besøket der ble rikt på skjønnhetsinntrykk.