Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927
Oslo, 10. januar 1927
I dag ble vår venninne frøken Hagar Parr∗ begravet. En ondartet kreftsykdom hadde bundet henne til sykeleiet de siste par måneder, og døden kom, da hun hadde stadige smerter, som en befrielse. Men ennå kort før jul fikk vi noen linjer fra henne, skrevet med hennes sirlige og tydelige håndskrift.
Hagar Parr var noe utenfor det alminnelige. Til tross for at hun hadde fylt sine 70 år, var hun like livsglad og interessert på alle livets områder. Hun hadde reist meget og brukt sine øyne godt. Talte engelsk og fransk som en innfødt. Som sine søstre var hun meget musikalsk og hadde utdannet seg som sangerinne i Paris. Hun optrådte aldri offentlig, men var gjennom mange år en meget søkt sangpedagog her i hovedstaden. Da hun ikke lenger hadde noen sangstemme, slo hun seg – efter å ha passert de 60 – på malerkunsten, og var likeså pasjonert for sitt arbeid i denne kunst som tidligere for musikk. Hun gikk inn på malerakademier så vel i Paris som i Rom. Hvor vidt hun drev det som malerinne, vet jeg ikke. Jeg har ikke sett noen av hennes arbeider. Men hun gikk med liv og sjel opp i sitt arbeid.
Hun var et av de mennesker, man vil savne i selskapslivet her i byen.