Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1924
Karlovy Vary, 14. mai 1924
Vi har i et par dager hatt det kjølig og regnfullt, men nå stråler solen igjen, og vi har det så varmt, at jeg i dag fant det nødvendig å kjøpe meg en stråhatt. Hjemme har de det fremdeles så kaldt, at sentraloppvarmingen må holdes i full sving, efter hva Barbara∗ skriver til meg.
Der er nå kommet flere norske kjente. Her på Bristol bor kammerherre Aall∗ og frue fra Ulefoss, og i Königsvilla ved siden av Johan Collett∗ og frue. Av bekjente fra i fjor er kommet Einar Egeberg jr.∗ og frue og fru Gudrun Huitfeldt∗, samt med denne fru Carsten Anker født Eger∗.
Ved Schlossbrunn traff jeg forleden den svenske oberst Schönmeyr∗ og frue født Braunerhielm. Jeg hadde hatt henne til bords i Gerhard∗ og Lovise Mowinckels bryllup for 33 år siden. Hun er en kusine av fru Mowinckel. Det er et meget stilig par. Oberst Schönmeyr er svensk av fødsel og var svensk løytnant, da hans far døde. Hans mor var chilenerinne og reiste, da hun var blitt enke, tilbake til Chile, hvor hun hadde store eiendommer. Sønnen fulgte med og gikk senere inn i den chilenske armé, hvor han efter hånden avanserte til oberst og sjef for krigsskolen. Efter krigens slutt tok oberst Schönmeyr avskjed fra denne stilling. Efter alt, hva han hadde sett og erfart under denne krig, fant han det ikke lenger stemmende med sin overbevisning og sin samvittighet å oppdra unge mennesker til krigshåndverket.
Han og hans frue flyttet derefter tilbake til Stockholm, og han ble for et års tid siden utnevnt til Chiles chargé d''affaires i den svenske hovedstad.
Da vi drikker ved Schlossbrunn hver morgen samtidig, får vi oss gjerne en liten passiar, og da han er meget interessert for alt, hva der er oppe i tiden, setter jeg meget pris på dette bekjentskap. Både han og hans frue er meget begeistret over Chile, hvor de har deilig rivieraklima hele året rundt.
Vi kom i dag til å tale om de mange tyskere, der befant seg i Karlsbad, uaktet de jo må betale 500 gullmark for utreisetillatelse. Oberst Schönmeyr fortalte, at han i går hadde talt med en svensk familie, der kom fra Meran, og som hadde fortalt ham, at 90 % av de besøkende der var tyskere, og at de ikke nektet seg noe. Da familien i 2 år hadde hatt tyske barn i huset, hadde de vært meget forarget og fant, at tyskerne selv burde ta seg av sine nødlidende barn istedenfor å føre et luksuriøst liv ved de mange kursteder. Også fra Sveits og Italia høres jo, at der er masseinvasjon av tyske reisende. Det er som om rentemarkens innførelse plutselig har gjort tyskerne rike – hva der imidlertid umulig kan være tilfelle. Det må være, at de nå tar hjem sine i utlandet opphopede midler, efter at der er innført et stabilt myntsystem. Det hele er uforklarlig og kan nok vekke noen hver til eftertanke.
Jeg nevnte det ved mitt besøk hos dr. Mayer∗ i dag, og han svarte meg med et smil – "Ja - die sind immer taktlos."∗