Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1922
Kristiania, februar 1922
Jeg talte forleden dag med fru Putte Mowinckel∗ født Sverdrup, der sammen med sin søster∗ har tilbrakt høsten og vinteren i Dresden. Hennes inntrykk var, at der i alle kretser i Tyskland arbeidedes intenst, og at revansjetanken var det, der fylte deres sinn. Hun hadde hørt et foredrag av den tyske admiral Scheer∗ angående Nordsjø-slaget∗, der var meget eggende, og selv på varieteer var der alltid et eller annet nummer, der hadde til hensikt å holde hatet mot seierherrene ved like.
-----
Jeg fikk forleden tilstilt Siemens-Schuckerts∗ årsberetning for 1920–1921. Av regnskapet fremgår det, at selskapet har en reingewinn∗ av 14 millioner Rm.∗, heri fratrukket skatter 3 millioner og gir 161/3 % dividende til sine aksjonærer. I Norge ville et aksjeselskap under lignende forhold ha hatt å betale skatt av en inntekt av 17 millioner, idet skattene hos oss legges til nettoinntekten, og de skatter, et selskap med disse inntekter hos oss ville hatt å betale, ville ikke vært 3 millioner, men mellom 8 og 9 millioner. I Tyskland, der har deltatt i en 4 års krig og tapt denne krig med derav følgende store erstatningsforpliktelser til seierherrene, er et aksjeselskaps skatter således ganske betydelig lavere enn her i Norge. Og allikevel jamres der over de forferdelige skatter, som intet land skulle ha sidestykke til. I Norge, der var utenfor krigen og tjente store penger på den, er skatteskruen gitt ganske annerledes kraftige omdreininger. Det Gunnar Knudsenske regime∗ har i sannhet vært Norge dyrt – og slett!