Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
Dombås∗, 1. september 1917
Fra Olden tok vi med automobil over Visnes og gjennom Hornindalen∗ ned gjennom Norangsdalen∗ til Øye∗, hvor vi tilbrakte eftermiddagen og overnattet. Norangsdalen er noe av det villeste, jeg har sett av norsk natur. Den overgår selv Nærøydalen i tranghet og villhet.
Først når man nærmer seg Øye ser man litt vegetasjon og noen gårdsbruk. Opp gjennom dalen er der kun noen enkelte setere. Øye har en fortryllende beliggenhet ved bunnen av Norangsfjorden, en arm av Hjørundfjorden, omgitt av høye fjell på alle kanter. Den neste morgen i solblankt sommervær stevnet vi ut fjorden og opp gjennom Hjørundfjorden videre til Ålesund. Jeg har aldri vært på disse kanter av Sunnmøre. Hjørundfjorden og dens omgivelser er av betagende skjønnhet. Overalt de villeste fjellformasjoner, forrevne og takkete.
Vi reiste med en "melkebåt", en av de små motorfartøyer, der fører melken inn til Ålesund fra landdistriktene omkring. Kullnøden har suspendert all regulær dampskipstrafikk på våre fjorder. Det var en lite komfortabel befordringsmåte. Selv på 1. plass var der installert kyr, der gjorde sitt fornødne på dekket like mellom passasjerene.
Jeg har ikke sett Ålesund siden brannen, men den forekom meg i sin gjenoppførte skikkelse enda tristere og styggere enn før, til tross for at været skulle være det mest flatterende. Alt grått i grått – husene, fjærene og gatene.
Om eftermiddagen tok vi videre med dampbåt til Åndalsnes∗. Det var godt igjen å komme om bord på et virkelig godt dampskip. Her går nå all gjennomgangstrafikk fra Ålesund og Molde til hovedstaden. Da vi kom frem til Åndalsnes ved 12-tiden om natten, gikk der ikke mindre enn 6 fullastede automobiler med passasjerer opp gjennom Romsdalen til Dombås for å ta morgentoget til Kristiania der ved 6-tiden.
Vi ble over på Åndalsnes og tok først neste eftermiddag med automobil hit opp. Vi fikk se Romsdalen i tindrende solskinn, og det var en gjensynets glede over denne herlige natur, hvor jeg i mine skoledager flere år har vært, og hvor jeg som gymnasiast har foretatt fotturer gjennom Isdalen og Isterdalen. Jeg gjenså Aak∗, hvor jeg tilbrakte en deilig sommer hos lensmann Landmarks∗, der dengang mottok noen få gjester, og hvor der alltid bodde en del engelskmenn, der fisket i Rauma, og hvor der var det beste stell. Nå eies dette av den kjente engelske rikmann, tobakksfabrikanten Wills∗.
Vi hadde godt vær hele dalen oppover, til vi kom til Stuguflåten∗, så vi kunne nyte synet av Romsdalshorn, Vengetindene og Trolltindene. På reisen fra Stuguflåten gjennom Lesja hadde vi det første ordentlige regnvær på turen, så vi måtte slå opp kalesjen. På Mølmen∗ kom høyesterettsassessor Hambro∗ og frue til, så vi hadde underholdning nok.
Her på Dombås er der efter jernbanens anlegg∗ oppført et stort turisthotell∗, der alltid er proppfullt, og hvor der er en stor gjennomgangstrafikk, idet foruten automobilruten gjennom Romsdalen også ruten fra Støren her støter til. Overalt så vel i Romsdalen som nordover arbeides der nå iøvrig på de nye baneanlegg.
Siden vi forlot Olden, har vi savnet det gode og gjennomførte sted der. De andre hoteller vi har besøkt, har vært ytterst middelmådige, kun prisene har vært førsterangs. Men det er jo forståelig, alt er jo dyrt, men når man gjennomsnittlig må ut med 30 kroner dagen (reiseutgifter iberegnet), skulle man iallfall kunne stille visse fordringer. Her på Dombås er for øvrig stellet ganske godt, og alt er i alle fall renslig.
I går spaserte dr. Bødtker og jeg til Fokstua og tilbake og hadde det deiligste vær på turen.
I morgen tidlig kl. 6 drar vi hjemover. Vi avbryter dog turen med et lite opphold på Lillehammer. Også denne gang er vi meget tilfreds med vår ferietur.