Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
Juli 1917
Den nye rikskansler ble dr. Michaelis∗, som er kjent som en dyktig leder av næringsmiddelstyret, men der som politiker er et fullstendig ubeskrevet blad. Keiseren∗ er ved dette valg fremdeles gått utenfor parlamentarikernes krets, og den tyske riksdag har fremdeles vært uten enhver innflytelse ved valget. Det faller åpenbart keiseren vanskelig å handle i "påskebudskapets" ånd og å gi noe som helst av den personlige maktutfoldelse fra seg.
Dr. Michaelis har også hatt sin debut i riksdagen. Hvis noen hadde ventet klarere uttalelse fra ham om fredsspørsmålet enn fra hans forgjenger, er man blitt dypt skuffet. Det er de samme tallrike fraser, den samme halvhet og ubestemthet - alt var om mulig vel dunklere enn hos Bethmann-Hollweg∗. Hr. Michaelis syntes å gi den av blokken fremsatte fredsresolusjon sin tilslutning - i en viss grad. Han gjorde den uttrykkelige reservasjon "således som jeg forstår den", men om hvorledes han forsto den, kom der ikke et ord over hans lepper. Hva den av de tyske flertallspartier så efterlengtede "forståelsesfred" virkelig inneholder, er således fremdeles innhyllet i dunkelhet.
Fredsresolusjonen er imidlertid vedtatt av riksdagen. Så meget kan man vel imidlertid gå ut fra, at Tyskland vil gi Belgia tilbake, men med visse garantier, men disse "garantiers" art er man ikke blitt klok på. Om noen tilbakegivelse til Frankrike av Elsass og Lothringen er der ikke tale. Under disse omstendigheter er man formentlig ikke kommet freden et skritt nærmere.
-----
Tyskland har nå gjort den norske regjering en slags unnskyldning for bombeaffæren. Og dermed har vi selvfølgelig å bukke ydmykt og legge saken ad acta.