Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
19. juli 1917
Stortinget har da endelig en gang foretatt seg noe, der vil møtes med sympati av alle tenkende mennesker i dette land. Den store lønnsforbedring for statens embetsmenn og andre funksjonærer er gjennomført, og den Peder Rinde''skes∗ ånd var som blåst bort. Hans følge ble mer og mer svinnende, eftersom voteringene skred frem.
Det er millioner, dette vil koste den norske stat, men det var blitt en uavviselig nødvendighet, hvis man ikke skulle ha risikert, at det hele embetsverk var blitt forsumpet. Lønningene er nå blitt noenlunde anstendige, om enn ikke så store, at de kan friste de dyktigste folk, der ikke har formue, til å slå inn på embetsveien. Men den verste nødstilstand er ihvertfall avhjulpet.
Mens de nybakte millionærer utfolder en luksus, som vi heldigvis tidligere ikke har vært vant til her hjemme, og som vekker forargelse og ikke uten grunn, og arbeiderne tjener så godt, at de fleste av dem finner det ufornødent å arbeide mer enn 3 á 4 av ukens dager (da hr. Lian∗ forleden i en agitasjonstale ropte ut, at aldri hadde arbeiderne i dette land lidt sånn nød, ble de sterke ord efter forlydende av arbeiderne selv møtt med latter), har statens embetsmenn og funksjonærer vitterlig sultet. Jeg vet om offisersfamilier, hvor man i måneder ikke har smakt kjøtt, og andre embetsfamilier, der i disse år har måttet stifte gjeld for å skaffe seg det nødtørftigste.