Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1912
Kristiania, 29. august 1912
Også i år har jeg tilbrakt en 10 á 12 dager på Finse∗ på den tid, da den verste reisestrøm er over. Jeg liker stedet bedre for hver gang, jeg kommer tilbake dit. Det er det rette sted for den, der trenger hvile både for sjel og legeme. Hver formiddag tar jeg – som oftest alene – en tur oppimot Hallingskarvet∗ og vandrer om der oppe i ødemarken, hvor intet menneskelig vesen forstyrrer en. Her oppe forstår man først fullt ut, hva den store stillhet er. Alle dagliglivets små tanker og bekymringer forsvinner som noe lilleputtaktig. Man føler seg som et fnugg i uendeligheten i den store høytidelige stillhet og i de gigantiske naturomgivelser. Så legger man seg ned og nyter rett hvilen, mens øye og sinn stemmes til andakt ved det rundskue, der åpner seg for en på en av disse siste klare sommerdager, da man allerede fornemmer, at høsten er i anmarsj. Hallingskarvets grå steinkolosser på den ene side og Hardangerjøkelens∗ evige isbreer på den annen, og nedover dalen den ene fjellkjede bakenfor den annen og aller ytterst i horisonten Gaustas∗ lett kjennelige topp i ensom majestet.
En riktig vakker dag tok jeg sammen med sekretær Ustvedt∗ med jernbanen ned til Hallingskeid stasjon∗, spaserte derfra ned til Vatnahalsen hotell∗, en 3 timers tur, og vendte tilbake til Finse med nattoget. Det var en vidunderlig vakker tur gjennom imponerende og stadig vekslende natur.
Om aftenen fikk jeg en hyggelig bridge med flere av dem, som jeg var sammen med på Finse i fjor. Det later til å være et sted, hvor den, der engang har tilbrakt noen tid der, alltid lenges tilbake til.