Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
9. april 1908
Det Knudsenske eller rettere det Castbergske ministerium∗ – ti man merker alt, hvem det er, der fører tøylene – blir stående, idet det har frafalt kravet på å erholde noe tillitsvotum og har således latt sine med så megen brask og bram utbasunerte "klare linjer" i stikken. Et par av det uavhengige venstre fremla en dagsorden med uttalelse av håp om saklig samarbeid – hvori der efter disses likefremme uttalelser dog ikke måtte legges noen forutsetning om politisk tillit til ministeriet, og dette tyntøl bestemte ministeriet seg til å sluke. Øyenvitner beretter, at ministerbenken aldri har sett så flau og skamfull ut som ved denne anledning. Og dog oppnådde denne dagsorden kun flertall ved sosialistenes hjelp. Uten denne er det konstatert, at ministeriet ikke har parlamentarisk majoritet.
For menn med noenlunde gentlemanlike fornemmelser, og for hvem begrepet politisk moral ikke er helt utdødd, måtte dette dog bli noe for drøyt, og krigsminister Heftye har da også straks inngitt sin avskjedsansøkning.
Det falt altså i den opposisjons lodd, der ikke har spart på fete ord og som har dekretert seg å ha forpaktet alt politisk frisinn i dette land, å etablere mindretallsstyret på ny i Norge. I sannhet – "vel blåst".
Fra et ensidig partistandpunkt kan man kanskje være tilfreds med et sådant utfall, men i all velanstendighets navn burde dog sånne politikere være slått ned med det samme.