Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
14. september 1905
Stemningen her er nå meget nervøs og opphisset. Store menneskemengder har både i formiddag og i eftermiddag bølget gjennom gatene og vært samlet utenfor avisenes redaksjonslokaler, hvor man imidlertid kun har kunnet meddele, at møter har vært holdt og fremdeles skal fortsettes, hvilket jo for øvrig må anses som et godt tegn.
Møtene begynte på ny i går, og allerede i natt utgikk der mobiliseringsordre. Hele 1. Akershusiske brigade med landstorm like til de eldste årsklasser er innkalt. De militære sjefer var beordret å være på sine kontorer til langt utover aftenen.
Intet under, at man derfor frykter det verste. Men jeg personlig må si, at jeg ikke slipper troen på, at den sunne fornuft må seire, hvor meget den enn for tiden i Sverige overtåkes av opphissede lidenskaper.
Arbeiderføreren Branting∗ skal ha meddelt en venn, at mens han like efter den 7. juni, så fremt ropene om krig da var blitt fulgt, ville ha hatt arbeiderne med seg på å nekte å gripe til våpen, ville en sånn parole fra ham nå knapt følges av en eneste svensk arbeider. Således har svenskenes hatefulle agitasjon mot nordmennene nå grepet om seg, takket være ikke minst de svenske presters hatske utfall mot oss og rop på krig, som utropes fra de prekestoler, som er reist til forkynnelse av fredens og fordragelighetens evangelium. Man skulle tro, at vanviddets dager var kommet.
Og det samtidig med, at prestene i våre kirker hele landet rundt oppsender varme bønner for det svenske folk og anroper om alle gode følelsers seier over hat og fordømmelse.
I morgen venter man i alle fall et foreløpig resultat av forhandlingene i Karlstad. Det trengs også hardt, at man kommer over denne spenningens tid, som snart blir uutholdelig.