Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
11. mai 1905
I går hadde vi et meget hyggelig lite aftenselskap.
Blant gjestene var maleren Thorolf Holmboe og frue∗, der nettopp er vendt tilbake fra Paris, hvor han har hatt en separatutstilling, der efter utenlandske avisers uttalelser har vakt en ikke ringe oppsikt i verdensstaden, samt pianisten Martin Knutzen∗.
Denne siste spilte flere nummere for oss, og frøken Parr∗ sang flere av Garborgs∗ "Haugtussa-sanger"∗, hvortil Edvard Grieg∗ har satt musikk; de er meget originale og betagende, og Garborgs ord rommer jo også den sarteste poesi.
Martin Knutzen spiller jo fortreffelig, og særlig var hans foredrag av en del småstykker av den finske komponist Sibelius∗ utmerket. Men – og det gjorde seg enda mer gjeldende ved hans store konsert i vinter – hans spill er efter min ringe mening for kjølig. Det er, som om så mange av nåtidens klavervirtuoser av redsel for å skulle kunne kalles sentimentale i deres spill, også skyr å legge den varme deri, som dog er fornøden for å bringe den hellige ild i tilhørernes sjel til å flamme, hva dog til syvende og sist er all sann kunsts store mål. Varme og sentimentalitet er dog to så vidt forskjellige ting. Å legge det siste i sitt spill er å appellere til det syke og usunne i menneskesjelen, å legge varme i det er å tale til dens beste og menneskeligste følelser.
-----
Spesialkomiteens∗ innstilling er nå ferdig. Og den er heldigvis enstemmig. Den går ut på opprettelse av eget konsulatvesen, hvilket skal tre i kraft i april 1906.
Det store spørsmål er nå, om kongemakten vil sanksjonere Stortingets eventuelle beslutning herom i overensstemmelse med spesialkomiteens innstilling.
Formentlig vil Stortingets beslutning foreligge til den 17. mai, der i år fra landsende til annen vil bli feiret med sjelden høytidelighet.