Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
Blankenburg am Harz∗, 20. april 1903
I går middag kom jeg hit efter en nokså ubehagelig reise. Gjennom hele Tyskland raste der en orkan, hvis make jeg aldri har opplevd. Jernbanekupeene rystet formelig, og en gul sky av støv og jord stod som en mur foran kupévinduene. Av avisene ser jeg, at orkanen, der på mange steder i Danmark og Tyskland også var ledsaget av sterkt snøfall, har anrettet meget skade. I Schlesien er flere folk frosset i hjel. I Danmark er jernbanefarten stanset – heldig at jeg slapp frem i siste øyeblikk, og over hele Nord-Tyskland, hvor frukttrærne allerede stod i blomst, spår man en ødelagt frukthøst.
Joakims helbredstilstand går heldigvis efter legenes utsagn fremover, om det enn kan ta atskillig tid ennå, før han kan ansees som helbredet. Trist var det å se hans nedtrykte sinnstilstand – jeg har jo ikke sett ham, siden sykdommen kom på, men dr. Rehm∗ sa, at bedringen utvilsomt var der, og at sommeren forhåpentlig ville bringe enda mer fremgang. Han sover nå ganske godt og uten kunstige midler, hvilket han ikke gjorde i hele vinter.
Naturen her omkring er meget vakker med lune spaserganger i skogene. Gran og bjørk veksler, og jeg gikk i dag en tur forbi det storhertuglige slott∗ og inn i skogen på veier og stier, der minnet om spasergangene ved Holmenkollen.
Stormen har ennå i dag vært for sterk til, at jeg har kunnet foreta større ekskursjoner.