Ad Notam Online | Forsiden | Bind 7: 1892
Kristiania, 31. desember 1892
Nå er det året forbi, som jeg så sårt hadde lengtet mot, og som alltid stod for meg som et trøstens lyspunkt i triste timer: Å kunne farte omkring i utlandet et helt år. Og mine forventninger er ikke blitt skuffet. Det er den rikeste, interessanteste og lykkeligste tid jeg har gjennomlevd, og jeg bevarer fra den en rekke av lysende minner, som aldri vil glemmes. Jeg har gjort nye bekjentskaper og ervervet nye venner, og blant dem noen av de mest sympatiske jeg noensinne har støtt på.
Det forløpne år er jo også for så vidt det viktigste i mitt liv, som jeg i det har valgt min fremtidige livsstilling: advokatbanen. Mitt arbeid interesserer meg, mine sjefer er elskverdigheten selv, og hva som er enda viktigere: Jeg er kommet inn på et kontor, hvor der er meget å lære.
Så gikk det år til ende.