Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Trondhjem, 30. desember 1884
Julen er sesongen i småbyene. Man glir avsted fra selskap til ball, fra ball til selskap. Og alltid de samme mennesker, de samme ansikter til det kjedsommelige. "La haute volée" i en provinsby teller jo ikke så mange, og den utvides jo også så sjelden.
Så konverserer man de samme, kurtiserer de samme aften efter aften - -
Og jeg har vært med aften efter aften ........ og dog ikke blitt trett.
Det er gamle minner som oppfriskes. Og, hvorfor nekte det, sår, jeg trodde leget, er så smått på ny begynt å blø.
Det var mens vi vugget i valsen, våre blikk dvelte sammen lenge. - - Og da vi efter dansen satt sammen tause. Hvor tausheten talte! – Så danset der et par forbi oss. Og der gled et blikk henover oss; vi visste det begge, vi kjente sorgen i de dype, blå øyne.. Jeg gjøs virkelig. Det var, som jeg ville kaste en ond drøm fra meg. - - Så sa hun mildt: "Stakkars Signe!" - - Ja stakkars henne! Men skulle da vi lide - - eller kanskje bare jeg lide, fordi jeg engang hadde elsket - - - og siden hadde glemt.
Og rundt om oss stemmer, som roper og ler; glade og yre er gjestene, hete av dansen. Og så valsens toner, som strømmer ut over det hele.
Og siden danset vi lenge og talte. Men så underlig fjernt.