Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883
Trondhjem, 19. juni 1883
I dag formiddag var der kirkekonsert i Domkirken. De mektige kor tok seg utmerket ut, og hymnene gjenlød i den store hvelving, gripende lød ordene "Beati mortui".∗
Ungdomsskarer sang den evige Guds ære, opp gjennom Nidaros'' kristkirke, opp gjennom søylerader og bueganger bar de rungende lovsanger:
"Jubilate amen".∗
-----
Min fødselsdag. Ingen venner har lykkønsket meg, ingen venninner sendt meg sin hilsen.
Alene, uten venner. ... Gud! Et år nærmere graven. Takk!
-----
Annen store sangerfestkonsert i eftermiddag var glimrende. Konserten ble åpnet med den av Johan Selmer∗ til tekst av John Paulsen komponerte kantate∗. Denne storslagne komposisjon som fikk en briljant utførelse, – sangen ble ledet av komponisten selv, – vakte trøndernes enstemmige beundring, og under tordnende bravorop måtte den geniale komponist bestige dirigentplassen, hvor han ble tilkastet en uendelighet av blomster. Kristiania studentersangforening∗ og handelsstands forening∗ gjorde også umåtelig lykke. Da til slutt alle sangere, et kor på 750 sangere, sang "Ja vi elsker dette landet", og solen brøt seg frem fra skylaget og gjennom glassrutene oppe i taket (og) skinte ned på sangerne, da grep jeg det som et tegn på Norges lykke og fremgang. Dypt grepet ba jeg så varmt til Gud, at så måtte skje.
Da sangen var til ende, ropte alle på Behrens, den evig unge Behrens. Selv publikum reiste seg og viftet til ham og kastet blomster, mens alle sangerne svang sine luer. Begeistringen var stor. Behrens utbrakte derpå et leve for fedrelandet, hvilket ble gjentatt av de tusener tilstedeværende.