Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1882
Trondhjem, slutningen av desember 1882
Et par måneder er gått, siden jeg sist skrev dagbokopptegnelser. Min virksomhet innen gymnassamfunnet "Societas Nidarosiensis" legger nesten beslag på den tid, jeg har til overs, efter at mine skoleplikter er varetatt. Dessuten har jeg studert Henrik Ibsens∗ utvikling gjennom hans verker, og holdt en rekke av tre foredrag over samme dikter innen "Societas Nidarosiensis", de har vunnet meget anerkjennelse, ble stormende applaudert, ja, jeg blev en enkelt gang avbrutt av bifall midt under mitt foredrag. Det er vidunderlig deilig å få en lønn for sitt strev, hvor herlig er det ikke således å bli tiljublet av kamerater. I et møte blev der fremsatt et forslag om, at mine foredrag skulle belønnes med premie, og ved samfunnets enstemmige beslutning ble der av formannen, hr. Samuel Høyer∗, overrakt meg Ibsens nye verk "En folkefiende". Det er kanskje første gang, at jeg kan si at jeg ved eget arbeide har ervervet meg noe. Videre har jeg tilbrakt min tid med å studere den interessante strid mellom Baggesen∗ og Oehlenschläger∗, i hvilken jeg ubetinget stiller meg på Baggesens parti. Jeg har også skrevet en liten avhandling over samme emne (Op. II,3)∗
-----
Et år er atter gått, jeg tror, jeg må si, at det har vært et for meg i mange henseender lykkelig år, i alle fall har det vært rikt på minner. Min åndelige utvikling har tatt raske skritt. Særlig har jeg hengitt meg til studiet av skjønnlitteratur og litteraturhistorie, i hvilken jeg har ervervet meg ikke så ganske få kunnskaper.
Jeg har funnet en venn, som jeg har lært å elske og skatte. Jeg vet, at han også elsker meg. Det er så godt å kunne utøse sitt hjerte for en, å ha en, som kan trøste seg. Derfor ha takk for alt det, du kjære venn har vært for meg i det forløpne år. Og hva er disse tomme, døde ord, mot den takk, som toner til deg fra mitt hjerte.
Jeg har reist, sett litt av det liv, som rører seg i utenverdenen, har rystet en del bystøv av meg, og kastet litt sneversynthet bort på veien.
Takk kjære foreldre for alt godt! Tross alt, holder jeg dog så inderlig av dere!