Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1882
Trondhjem, i oktober 1882
Kjære venn! (J.B.)∗
Jeg har dessverre i den siste tid hatt så liten anledning til å kunne tale med deg, og da jeg forleden hørte at du skulle ha uttalt, at jeg var så lite fast i mine politiske sentiments, vil jeg nødig, at du skulle være i den urette tro. Jeg skal, kjære venn, få lov å utvikle for deg mine politiske meninger, og av hvilke, jeg tilstår det selv, man ved en løselig tale kan tildømme meg et feilaktig standpunkt.
Av prinsipp må jeg si, at jeg er fullblods republikaner. Venstres fremgang her hjemme i vårt fedreland kan jeg dog mange ganger høyst misbillige. Jeg vil, at alle dets midler, hele venstres fremferd skal være ren, hederlig, sann og edel. Der kommer intet godt ut av det, som hviler på løgnens pestsvangre grunn. Det gjør meg inderlig ondt, hver gang en venstremann taler usannhet eller forhåner høyrepartiet. Dobbelt mere ondt, enn om en høyremann lyver eller taler ondt om en venstremann. Ti venstre, for hvis ideer jeg føler så varmt som noen annen, besudler seg, taper i mine øyne så uhyre meget ved sådanne uedle ting. Da tar jeg høyrepartiet i forsvar, så nødig jeg gjør det, og sier det sanne forhold. Da er jeg en vakler! Men derved tror jeg, at venstrepartiet hedrer seg selv, kun sannhet og hederlighet!
Derfor blir Bjørnstjerne Bjørnson en vakler, fordi han aldri forfølger sitt hjertes mening. Han er en sannhetselskende sjel, han sier ikke et og mener et annet. Kommer der en ny idé opp hos ham, søker han ikke å undertrykke den, nei han bruser den ut, han er oppriktigheten selv. Derfor elsker jeg Bjørnson så inderlig, som jeg kan elske noen venn. Jo mere jeg lærer ham å kjenne, desto inderligere knyttes jeg til ham. Det motsatte er tilfelle med Johan Sverdrup∗, den kalde statsmann, hvis geni jeg dog nærer den største beundring for.
Jeg håper, kjære venn, at du har forstått meg; ti jeg vet, at også du elsker oppriktighet. Jeg håper, at dette alltid vil bli mitt politiske standpunkt, om jeg enn av utenverdenen kalles en vakler uten spor av fast overbevisning.
Din hengivne venn Arthur Knagenhjelm