Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937
Oslo, 29. desember 1937
Dikteren Nils Collett Vogt∗ døde på Lillehammer like før jul. Til ham kom døden som en befrielse. Han har de siste par år ført en gledeløs tilværelse, syk og nedfor, og har vært sengeliggende på Røde Kors'' sykehus∗ der oppe – den hele tid.
Med Nils Collett Vogt er en ildsjel gått bort. Han var tro mot sin ungdoms idealer like til det siste. Han trodde på friheten og på det enkelte individs rett til å utfolde seg efter sine evner og sine anskuelser.
Vi var en håndfull mennesker, der var samlet om hans båre ved kremasjonen i det nye kapell∗ med Alf Rolfsens∗ vidunderlig vakre freskomalerier forleden.
Hans datter∗, der nå er gift med en dansk legasjonssekretær Falkenstjerne, og hennes mann var kommet opp til bisettelsen.
Det gjorde et gripende inntrykk, da hans datter, vakker, slank og meget aristokratisk av ytre – med en kjempebukett av hvite liljer i armen
[Her slutter manuskriptet brått, midt i en setning. Ved samme side ligger et blyantnotat, der forfatteren har notert en del datoer i 1938 – fra 5. februar til 22. juli – med stikkord som han tydeligvis hadde tenkt å bruke ved utforming av dagbokinnførsler for denne perioden. Men det ble ikke skrevet mer i dagboken.
Arthur Knagenhjelm døde 8. oktober 1938.]