Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937
Oslo, 2. november 1937
Ved å gjennomlese minnene om kunstneriske opplevelser på det gamle teater på Tivoli, som jeg nedskrev her for en tid siden, ser jeg, at jeg har glemt noen av dem, som har gjort mest varig inntrykk.
For det første de operetteforestillinger som ble gitt her, i slutten av 80-årene eller i begynnelsen av 90-årene, av svenske krefter med den uforlignelige Anna Peterson Norrie∗ i spissen. Repertoaret bestod både av Offenbachs∗ gamle klassiske operetter og av operetter av moderne franske komponister som "Lilla Helgonet" (Nitouche)∗, "Niniche"∗, "Lyckoflickan"∗ m.fl.
Anna Petersons fremstilling av tittelrollen i Offenbachs "Den skjønne Helene"∗ er det beste jeg har sett av operettekunst og kom vel nær opp til det fullkomne. Hennes vakre apparisjon, hennes praktfulle stemme – like lytefri både i vokal og teknisk henseende, og den esprit og det skjelmeri, hvormed hun forlenet hver sang og hver av de kostelige replikker, og den charme og det pikanteri, som strømmet ut fra hele hennes personlighet, løftet det hele opp til et kunstnerisk nivå og en skjønnhetsåpenbaring, som efterlot uforglemmelige inntrykk.
Og som de måneder høsten 1905, da et ensemble av unge danske skuespillere, der hadde brutt ut fra de københavnske teatre, alle unge og talentfulle, hadde leid den gamle rønne og fremførte en rekke moderne lystspill, bl.a. københavneren Gustav Esmanns∗ "Den kjære familie"∗ og "Alexander den store"∗ og flere av wienerforfatteren Schnitzlers∗ skuespill. Det var 8 skuespillere, og turneen gikk alltid under navn av "de åtte". Det var Peter Fjelstrup∗, Anna Larsen∗ og hennes daværende mann Emmanuel[sic] Larsen∗, Aasta[sic] Nielsen∗, der senere har vunnet et så stort navn i filmens verden, brødrene Johannes og Adam Poulsen∗, Robert Dinesen∗ bl.a., alle fremragende kunstnere hver for seg, og som var sammenstemt til et samspill, som man sjelden ser.
Det var i de bevegede høstdager i 1905 "de åtte" ga sine forestillinger. Der var fullt hus hver aften, det var som om folk i den spenning og engstelse, som man hver dag gjennomlevde, gjerne ville få seg en befriende latter en aftenstund hos de danske – og glemme livets alvor for en stakket stund. Statsminister Christian Michelsen∗ såes i den tid blant tilskuerne så ofte, som han bare hadde anledning til det.
Litt utenfor det øvrige repertoar, de danske skuespillere hadde valgt, lå skuespillet "Trilby"∗, hvor Peter Fjelstrup som Svengali og Anna Larsen som hans hypnotiserte offer feiret store triumfer.