Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937




Oslo, 27. juli 1937

Der Führer har innviet det nye "Kunstens hus" i München – det veldige marmorpalass, som er gjenoppbygd som erstatning for det gamle "glasspalé", som brente ned for noen år siden.

Og Hitler har ved innvielsen holdt en tale, hvori han holder dommedag over hele den moderne tyske kunst. Han bebuder, at han vil forby at folk som lider av den slags synsfeil, som de moderne kunstnerne må gjøre, og at han vil tilråde innenriksministeren "at han vil befatte seg med disse individers videreforplantning", efter den tyske raselovgivnings forskrifter om sterilisasjon av sinnssyke, idioter m.v.

Hitler selv har fungert som medsensor ved uttakelsen av de ca. 900 malerier og billedhuggerverker som fylte det nye kunstens hus ved innvielsen, og han har sørget for at der ikke ble medtatt noe kunstverk, som kunne virke skadelig for et sunt, friskt og sterkt folk og for lutringen av den tyske stamme i das "ewige Deutschland".

Til skrekk og advarsel har Hitler samtidig latt åpne en utstilling av hva han karakteriserer som "die entartete Kunst", og som vesentlig består av kunstverker som i de senere år er blitt innkjøpt til tyske kunstsamlinger av de sakkyndige som leder disse samlinger, men som nå er fjernet efter ordre fra Hitler.

Det vil fremtidig være Hitler selv, der skal bestemme, hva der i den tyske kunst skal ha "evighetsverdi", og fra nå av "skal" – som Hitler sa i sin innvielsestale – "grunnlaget for de kommende tusener av års kunsthistorie legges".

Storhetsvanviddet hos denne forhenværende østerrikske malersvenn begynner nå å gi seg uttrykk, som vel må falle enhver noenlunde intelligent og opplyst tysker tungt for brystet, og som synes å bestyrke riktigheten av den ofte fremsatte formodning om at diktatoren er en psykopat.