Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937
Oslo, 1. juli 1937
Efterat senatet hadde forkastet å gi ministeriet Blum∗ de av dette begjærte fullmaktslover, har det demisjonert, og den sosialradikale Camille Chautemps∗ [har] for en ukes tid siden dannet den nye franske regjering∗. Det skulle jo være et skritt i mer forsiktig og konservativ retning, men alt i Frankrike synes å være på gyngende grunn.
Det franske budsjett viser kolossale underskudd, og det er vel mest trolig at francen må ytterligere devalueres. Og det ulmer fremdeles i arbeiderkretser, og det er vel ikke synderlig tvilsomt at Sovjet står bak og puster til ilden efter beste evne.
Men hvis det franske produksjonsliv skal kunne hevde seg i konkurransen, blir det sikkert nødvendig, at den franske arbeider – i ethvert fall innen visse industrier – må finne seg i å gå tilbake til en noe høyere arbeidstid enn de 40 timer Léon Blum så lettsindig fikk satt igjennom straks ved sin tiltredelse. Og det må også bli en ende på den streikeepidemi, som har grepet så om seg siden folkefronten kom til makten, og som har gitt seg så farlig uttrykk ved arbeidernes besettelse av fabrikkene.
Det er virkelig for alle venner av Frankrike trist å tenke på, hva franske politikere i mindre enn et desennium har ødelagt av den prestisje, hvormed den franske republikk var omgitt i hele den siviliserte verden.