Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937
Rom, 10. april 1937
Albergo Reale∗
Vi reiste fra Firenze i forgårs eftermiddag og hadde en god reise i solskinn ned gjennom Toscanas og Umbrias mange vakre landskaper og forbi byene Arezzo, Assisi og Perugia – de to siste på høydetopper et godt stykke fra jernbanestasjonen. Da vi kom til Rom, regnet det, men dagen efter våknet vi til sol og varme.
Vi begynte dagen med en kjøretur rundt byen i åpen gammeldags hestedrosje. Hestekjøretøyer er blitt alminnelig her i Rom efter Etiopiakrigen. Der er kun lite, dyr og dårlig bensin å erholde.
Det var en vidunderlig tur i den sommerlige vårmorgen – først til Villa Borghese∗ og hagene omkring slottet, gjennom Monte Pincio∗ og hen til rampen med den uforglemmelige utsikt over den evige stad med dens tårn og kupler, forbi Villa Medici∗ og ned til Piazza del Popolo∗, og derfra over en av broene over Tiber, forbi Sant Angelo∗ til Peterskirken∗ og Vatikanet. Derfra over Janiculumhøyden∗, hvorfra utsikten over byen med Albaner‑ og Sabinerfjellene i bakgrunnen kanskje er enda vakrere enn fra Monte Pincio – vi hadde vanskelig for å løsrive oss fra den – og ned i byen forbi Quirinalet∗ og hjem til hotellet. En 2 à 3 timers tur, så mettet med uforlignelige og vekslende skjønnhetsinntrykk, at der for alltid vil være innpreget i min erindring som noen av de lykkelige øyeblikk, livet kan by på, og som man er takknemlig for å ha opplevd.
-----
En eftermiddag på Forum Romanum∗ hører også til de uforglemmelige opplevelser.
Når man vandrer omkring mellom restene av alle disse minnesmerker, bygninger og templer, der er reddet ut av ødeleggelsen, og som fyller torget, der var midtpunktet i det gamle Roms åndelige liv for alt, hva der vedkom republikkens religiøse kultus og politiske institusjoner, går tankene uvilkårlig tilbake til de unge dager, da våre klassiske studier stadig brakte oss i berøring med disse steder, som vi stadig fikk innprentet billedet av. Den gang kretset våre tanker kanskje mer om Forum Romanum, og alt hva der innprentedes oss om livet her og om republikkens store menn, enn om ting og foreteelser, som vi hadde like inn på livet av oss. Og da jeg kom frem til talerstolen (rostrum), hvorfra Cicero∗ og så mange andre av republikkens store menn lot sin ånd og sitt vidd spille og sin veltalenhet flomme ut over folket, måtte jeg uvilkårlig tenke tilbake på de fengslende timer, da vår inspirerende lærer i latin Jonas Richter∗ sto på kateteret og gjennomgikk Ciceros taler med oss; særlig husker jeg hans gjennomgåelse av Ciceros forsvarstale for skuespilleren Scipius Roscius∗. Det var virkelig festlige timer, som jeg ennå minnes med glede, og det var virkelig ikke "støv", der fra kateteret dryssedes ut over våre unge, mottakelige sinn.
Hvilke anskuelser man enn har om Mussolini∗ og hans styre, så vil det storverk han har drevet ved nedrivingen av den gamle skjemmende bebyggelse like inn på Forum Romanum og Forum Traianum∗, og hans oppryddingsarbeider på disse torv, hvorved nye skjønnhetsåpenbaringer av gammel romersk arkitektur og billedhuggerkunst ble brakt frem i dagen og gjort tilgjengelige, og ikke minst anlegget av den pompøse Via del Impero∗, der fra Colosseum∗ fører frem mellom de to minnerike torg og ned mot Mussolinis embetsbolig i Palazzo Venezia∗, for alltid sikre ham hele den siviliserte verdens beundring og takknemlighet.
Om aftenen inntok vi vår middag i restauranten Ulpia∗, der er installert i en av ruinene ved Forum Traianum. Da vi efter middagen kom ut på plassen, kastet månen sitt bleke lys ut over søyler og ruiner på de to torg, og vi ble stående helt stumme og betatte av den stemning, som slo oss i møte fra dette enestående gatebilde av svunnen kultur med Kapitols vakre silhuett i bakgrunnen. Selv ikke det alt annet enn charmerende kolossalmonument∗ over Viktor Emanuel∗ – under hvilket også den ukjente soldat hviler – der i dagens fulle lys virker så grelt og parvenymessig med all sin hvite gnistrende marmor og forgylte bronse, formådde å forstyrre stemningen, også over det kastet månen et visst forsonende skjær.