Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937
Il Poderino, 5. april 1937
Dagen i dag har vært viet samlingene i Palazzo Pitti∗ og den skjønne Boboli‑hage ∗ med sine alleer og terrasser, hvorfra man har mange utsiktspunkter over byen med dens kirker og tårn, og med sine mange billedhuggerverker og fontener.
Palazzo Pittis ytre minner mest om en festning – og virker mest ved sine massive flater, og fasaden ut mot plassen er uten enhver utsmykning. Som navnet angir, var det familien Pitti∗, der la grunnen til bygningen, men den ble ikke ferdigbygd, og lå lenge i uferdig stand, inntil hertug Cosimo 1∗ fullførte den og tok bolig der. Nå er Palazzo Pitti den italienske konges residens, når han oppholder seg i Firenze.
Den store malerisamling, hvis grunnstamme også utgjøres av samlinger fra Medici-familien – men av de senere Medicier, opptar den ene av slottets fløyer og er ikke alene en av de største, men ansees også for å være Italias mest verdifulle samling. At en by som Firenze kan oppvise 2 slike malerisamlinger som Uffiziene og Pitti, med alle deres mesterverker fra renessansens blomstring, er jo et særsyn.
Så godt som alle motiver av den gamle florentinerskole er ypperlig representert i Pitti, der dessuten også har en fyldig representativ samling av Rafael∗, særlig fra den tid han virket i Firenze, men der er også en rekke portretter fra hans romatid, bl.a. det utmerkede portrett∗ av pave Leo X∗ sammen med de to kardinaler Jules de Medici∗ & Louis de Rossi∗. Rafaels portrett∗ av pave Julius 2∗ i Pitti er visstnok kun en kopi av mesterens bilde av denne pave i Uffiziene – en sjelfull menneskefremstilling, som man alltid har levende for seg. Midt i all sin pavelige makt er det oldingen, der er trett av livets mange omvekslinger og som stunder mot gravens fred, Rafael så mesterlig har gjengitt, og i dette bilde når han høydepunktet i sin portrettkunst og levende menneskefremstilling.
Men også alle de store malere av de andre italienske skoler – Tintoretto∗, Tizian∗, Veronese∗ blant mange andre – er fyldig representert. Og dessuten de spanske, flamske og nederlandske mestere, og av franske Poussin∗ og Clouet∗.
Også til Pitti må jeg nok vende tilbake – man blir for overveldet ved første gangs besøk, selv om min nevø Carli∗ er en fortrinnlig guide, der sparer meg fra å fordype meg i det, der ikke fortjener å ta for meget av vår dyrebare tid.