Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1936
Oslo, 27. november 1936
"Dagbladet" og "Arbeiderbladet" og byens salongradikale begynte allerede i fjor sitt arbeid for at fredsprisen måtte tildeles den tyske journalist von Ossietzky∗, der av den tyske riksrett i Leipzig var dømt for sin fredspropaganda, der ble ansett som landsforrædersk (han ga i sitt blad∗ opplysninger om at Tyskland opprustet, til tross for Versaillestraktatens bestemmelser og i strid med disse), og som siden Hitler∗ kom til makten har vært anbrakt i konsentrasjonsleir og nå er sterkt angrepet av tuberkulose.
Før denne agitasjon begynte var von Ossietzkys navn helt ukjent her i Norge og sikkert også i andre land utenfor Tyskland.
Og noen betydelig innsats for verdensfreden kan man sikkert ikke selv med sin beste vilje tilskrive hans journalistiske virksomhet.
-----
Hensikten har alene vært ved utdelingen av denne fredspris til Ossietzky å søke å gi Tyskland et slag i ansiktet.
Det vakte derfor noen forbauselse, da det viste seg, at Nobelkomiteen hadde gitt efter for skriket og virkelig tildelt Ossietzky denne.
Jeg er så visst ingen beundrer av Hitler og det nazistiske styre, men jeg kan ikke finne annet, enn at det var under Nobelkomiteens verdighet å ta et skritt, som alene kan ansees som en demonstrasjon mot en stormakt, til hvilken vi står i et vennskapelig forhold.
Jeg traff professor Worm-Müller∗ på gaten igjen, og vi kom inn på spørsmålet Ossietzky. Worm-Müller er konsulent for Nobelkomiteen, men hadde ikke hørt et ord fra denne før prisutdelingen. Jeg sa ham at det kunne være både godt og nyttig at et lite, men uavhengig folk av og til "talte Roma midt imot", men det måtte ikke være for en forholdsvis ubetydelighet som herr von Ossietzky, og Worm-Müller var helt enig heri.