Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1936
Oslo, 7. oktober 1936
Jeg var i dag i en lunch i den franske legasjon∗ til ære for den bekjente franske advokat Mr. Maurice Garçon∗ fra Paris, der efter innbydelse fra Alliance Française∗ holder et par foredrag her om franske kriminaldomstoler og franske rettssaker. I går holdt han et meget spirituelt kåseri om "L''escroquerie comme art"∗, og utfoldet her hele en pariseradvokats veltalenhet – og det både med ord og mimikk og håndbevegelser.
Jeg satt ved lunsjen ved siden av professor Jac. Worm‑Müller∗, der hadde en dags pause i sin valgkampanje. Han er stilt som Venstres kandidat i Vestfoldbyene, og da der i denne valgkrets er inngått listeforbund mellom Høyre og Venstre, mente han, at han hadde gode utsikter til å bli valgt, og han brenner av iver efter å komme inn i det politiske liv. Utvilsomt ville det også være en vinning for dette, om Worm‑Müller kom på Stortinget. Jeg er ikke i tvil om at han ville bidra til at høyne nivået der, og det kan i sannhet trenges. Hans kunnskapsfylde og hans sjeldne og spirituelle veltalenhet ville sikkert bevirke at han ble hørt og fikk innflytelse. Da han ikke er noen radikal natur, men nærmest en videregått liberaler, ville jeg ikke betenke meg på å gi ham min stemme, hvis jeg var velger i distriktet, fremfor å gi den til en alminnelig partitraver av mitt eget parti.